Sakens bakgrunn

X er et polsk selskap som inngikk avtale med Z, et offentlig sykehus, om suksessiv levering av medisinsk utstyr etter en forhåndsbestemt plan. For hver levering skulle Z betale innen 60 dager. Da Z ikke betalte vederlaget for 12 suksessive leveringer av varer, anla X sak ved Sąd Rejonowy dla m.st. Warszawy w Warszawie (førsteinstansretten i Polen) som er den foreleggende rett.

EU-domstolens vurdering

EU-domstolen starter med å vurdere om begrepet «handelstransaksjon» skal tolkes ensbetydende med «kontrakt». Begrepet skal tolkes bredt, og det er etter artikkel 2 (1) to betingelser for at noe skal anses som en «handelstransaksjon». Transaksjonen gjennomføres enten mellom foretak eller mellom foretak og offentlige myndigheter, og må bestå i levering av varer eller tjenester mot vederlag, se C-585/20. Når partene i forbindelse med oppfyllelse av én og samme kontrakt har avtalt suksessive leveringer av varer eller tjenester som enkeltvis innebærer en betalingsforpliktelse, foreligger det en «handelstransaksjon».

EU-domstolen vurderer så om artikkel 6 (1) i direktiv 2011/7/EU sammenholdt med artikkel 4, skal tolkes slik at det skal betales kompensasjon for hver forsinket betaling eller om beløpet betales én gang for hele kontrakten.

Etter artikkel 6 (1) skal medlemsstatene sikre kreditor minst 40 euro i kompensasjon for inndrivelse fra skyldner ved forsinkelsesrenter, og kompensasjonen skal forfalle uten at kreditor må handle. Direktivet sondrer ikke mellom om en leveranse er knyttet til én og samme kontrakt eller ikke, og forsinkelsesrenter og kompensasjon skal betales ved utløp av fristene i artikkel 4 (3), (4) og (6). Direktivet skal sikre kreditor effektiv beskyttelse mot forsinkelser gjennom full kompensasjon for påløpte inndrivelseskostnader, og kreditor er ikke sikret dette dersom det kun skal kompenseres én gang for hele kontrakten.

EU-domstolens konklusjon

«Handelstransaksjoner» i artikkel 2 (1) i direktiv 2011/7/EU omfatter hver enkelt suksessiv levering av varer eller tjenester som foretas for å oppfylle én og samme kontrakt. Artikkel 6 (1) i direktiv 2011/7/EU sammenholdt med artikkel 4 skal forstås slik at det skal betales faste minimumsbeløpfor hver forsinket betaling selv om leveringene knytter seg til én kontrakt.

Direktiv 2011/7/EU er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XII (Fri bevegelighet for kapital) og gjennomført i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven), lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp [kjøpsloven] og forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften). Direktivets artikkel 6 gjennomført i norsk rett med forsinkelsesrenteloven § 3a. Spørsmålet om kreditor har krav på standardkompensasjon per forsinket betaling, eller om den kun har krav på én utbetaling per kontrakt, ble også besvart i C-370/21 (omtalt i EUR-2022-20-4).

(C-419/21)

MJT