Sakens bakgrunn

Christian Maitz er en østerriksk statsborger som bor i Sveits og arbeider som advokat i Liechtenstein. Maitz måtte ha pensjonssparing i Liechtenstein basert på inntekt fra advokatvirksomheten der. Siden Maitz var medlem av Wiens advokatforening, var han også forpliktet til å ha pensjonssparing i Østerrike.

Maitz ba Liechtenstein utstede et Portable Document A1 («dokument A1») som bekreftelse på at han var forpliktet til å innbetale pensjonsytelser der. Dette ville fritatt Maitz fra å betale bidrag i Wien. Forespørselen ble avslått. Avgjørelsen ble anket til den fyrstelige overrett, som er foreleggende domstol.

EFTA-domstolens vurdering

Første spørsmål

Spørsmålet er om det er et vilkår etter artikkel 2 (1) i trygdeforordningen at en statsborger i en EØS-stat som er underlagt lovgivning i én eller flere EØS-stater, i tillegg må være bosatt i en EØS-stat for å være omfattet av forordningen.

EFTA-domstolen viser til trygdeforordningen artikkel 2 som krever at statsløse personer og flyktninger må være bosatt i en EØS-stat. Det gjelder imidlertid ikke for statsborgere fra EØS-stater, jf. sak C-331/06 (omtalt i EUR-2008-7-4). Trygdeforordningen gjelder for EØS-borgere, uavhengig av om de er bosatt i en EØS-stat eller ikke.

Et tilleggsspørsmål er om en avtale inngått av en EØS-stat med et tredjeland, som tar sikte på å utvide virkeområdet til trygdeforordningen slik at den omfatter dette tredjelandet, kan endre svaret på første spørsmål.

EFTA-domstolen bemerker at en EØS-stat ikke kan gjøre rettigheter etter EØS-retten underlagt bestemmelsene i en annen internasjonal avtale, se E-1/04, (omtalt i EUR-2004-19-1), og E-14/15 (omtalt i EUR-2016-8-1). EØS-stater er forpliktet til å sikre at internasjonale avtaler som gjelder trygd ikke hindrer bruken av trygdeforordningen, se E-14/15.

EFTA-domstolen konkluderer med at en avtale om trygd mellom en EØS-stat og et tredjeland, ikke kan pålegge krav om opphold som avviker fra forordningen.

Andre spørsmål

Det andre spørsmålet er om en bekreftelse etter forordning (EF) nr. 987/2009 artikkel 19 (2) må utstedes ved hjelp av dokument A1 for å gi rettsvirkninger etter artikkel 5 (1) i forordningen.

Artikkel 5 (1) fastsetter at dokumenter utstedt av en institusjon i en EØS-stat som viser en persons stilling, skal aksepteres i andre EØS-stater. Dette gjelder med mindre dokumentene er trukket tilbake eller erklært ugyldige av den utstedende EØS-staten.

Verken artikkel 5 (1) eller 2 krever at dokumenter utstedt av EØS-staten skal ha en bestemt form. Artikkel 19 (2) krever en «bekreftelse», uten å oppstille noen formkrav. Selv om bekreftelse i form av dokument A1 er anbefalt, er det ikke påkrevd.

EFTA-domstolens konklusjon

Det er ikke et vilkår for å være omfattet av trygdeforordningen at en statsborger i en EØS-stat som er underlagt lovgivning i én eller flere EØS-stater, også må være bosatt i en EØS-stat.

En avtale mellom en EØS-stat og et tredjeland om å utvide virkeområdet til trygdeforordningen pålegger ikke et krav om bosted for personer som allerede i utgangspunktet er omfattet av forordningen som avviker fra forordningens artikkel 2 (1) og artikkel 11.

Forordning (EF) nr. 987/2009 artikkel 19 (2) krever ikke at en bekreftelse må skje i form av dokument A1 for å gi rettsvirkningene etter artikkel 5 (1) i forordningen.

Forordningene er gjennomført i norsk rett ved lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv.

(E-5/22)

IHT