EU-domstolen avsa 26. januar 2023 prejudisiell avgjørelse i sak C-682/21. Saken gjelder direktiv 2014/24/EU om offentlige innkjøp og om oppheving av direktiv 2004/18/EF [Innkjøpsdirektivet] og direktiv 89/665/EØF om samordning av lover og forskrifter om gjennomføring av klagebehandling i forbindelse med tildeling av offentlige varekjøps- samt bygge- og anleggskontrakter [Håndhevelsesdirektivet 1989 om klagebehandling ved offentlige innkjøp].
Sakens bakgrunn
En samling selskap (markedsdeltakerne) og en offentlig oppdragsgiver inngikk en offentlig kontrakt. Etter at oppdragsgiveren hevet kontrakten, havnet selskapene på en liste over upålitelige leverandører. Oppføringen på listen førte til utelukkelse fra andre offentlige anbudskonkurranser.
Markedsdeltakerne anla sak og krevde dom for at hevingen av kontrakten og oppføringen av selskapene på listen var ulovlig. Saken står nå for Litauens øverste domstol, som er den foreleggende domstol.
EU-domstolens vurdering
Første spørsmål
EU-domstolen tar først stilling til om direktiv 2014/24/EU artikkel 18 (1) og artikkel 57 (4) (g) er til hinder for den automatiske oppføringen på listen.
EU-domstolen påpeker at direktivets artikkel 57 (4) (g) åpner for å utelukke enhver markedsdeltaker fra framtidige anbud på grunn av betydelig eller vedvarende mislighold ved oppfyllelsen av en tidligere kontrakt. Ved gjennomføringen av artikkel 57 (4) i nasjonal rett må imidlertid medlemsstatene respektere bestemmelsens essensielle trekk, se C-41/18 Meca, (omtalt i EUR-2019-18-6). I tillegg må vilkårene for at den kommer til anvendelse være forholdsmessig.
Gjennomføringen av artikkel 57 (4) må for det første inneholde en maksikumsvarighet for utelukkelsen. For det andre må en utelukket markedsdeltaker som kan dokumentere at den har truffet tiltak som beviser dens pålitelighet, likevel kunne delta i anbudskonkurranser. For det tredje innebærer forholdsmessighetsprinsippet et krav om konkret vurdering av den enkelte markedsdeltaker, jf. C-210/20 Rad Service, (omtalt i EUR-2021-11-5).
EU-domstolen bemerker at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstaten for å lette det offentliges arbeid med offentlige anbudskonkurranser har en offentlig liste der upålitelige markedsdeltakere registreres midlertidig. Men et slikt system kan ikke være automatisk. Markedsdeltakeren må kunne bestride at vedkommende vurderes oppført. EU-retten er dermed til hinder for at markedsdeltakeren automatisk oppføres på en liste over upålitelige leverandører, som følge av heving av en offentlig kontrakt. Det må foretas en konkret vurdering av hver markedsdeltaker før oppføring på listen kan skje.
Annet spørsmål
Det neste spørsmålet EU-domstolen tar stilling til, er hvilke forhold en markedsdeltaker fra en samling selskap kan påberope seg for å bevise sin pålitelighet når han bestrider oppføringen på en liste som fører til utelukkelse.
EU-domstolen fremholder at markedsdeltakere skal kunne påberope seg alle forhold som den finner relevant for å bevise at deltakeren ikke er årsak til misligholdet og at denne ikke med rimelighet kunne gjort mer for å avhjelpe misligholdet. Det er opp til oppdragsgiver, eventuelt nasjonal domstol, å avgjøre hvilken vekt de påberopte forhold skal ha i den konkrete vurderingen.
EU-domstolen konkluderer med at artikkel 18 (1) og artikkel 57 (4) (g) skal tolkes slik at en markedsdeltaker kan påberope seg ethvert forhold som kan bevise at aktøren ikke var årsak til misligholdet som førte til hevingen av kontrakten.
Tredje spørsmål
Det tredje spørsmålet EU-domstolen tar stilling til er om direktiv 89/665/EØF artikkel 1 (1) og (3) gir markedsdeltakere rett til å gå til søksmål for å prøve berettigelsen av oppføringen på listen over upålitelige leverandører.
Etter artikkel 1 (1) skal medlemsstatene sikre at det effektivt og så raskt som mulig kan klages på vedtak gjort av offentlige oppdragsgivere, jf. også EUs charter artikkel 47. På denne bakgrunn skal «vedtak gjort av de offentlige oppdragsgivere» i artikkel 1 (1) tolkes bredt. EU-domstolen fremholder at alle avgjørelser truffet av offentlige oppdragsgivere skal være gjenstand for rettslig prøving som følger av artikkel 1 (1).
EU-domstolen konkluderer med at markedsdeltakere som utelukkes har rett til å gå til søksmål for prøving av oppføringen på listen over upålitelige markedsdeltakere.
EU-domstolens konklusjon
Direktiv 2014/24/EU er til hinder for nasjonal rett der markedsdeltakere automatisk oppføres på liste over upålitelige markedsdeltakere, uten en konkret vurdering der aktøren har fått muligheten til å bestride.
Direktiv 2014/24/EU artikkel 18 (1) og artikkel 57 (4) (g) skal tolkes slik at en markedsdeltaker kan påberope seg alle forhold som kan bevise at denne ikke var årsak til misligholdet som førte til hevingen av kontrakten.
Direktiv 89/665/EØF artikkel 1 sikrer markedsdeltakere en rett til å gå til søksmål for å prøve oppføringen på en liste over upålitelige markedsdeltakere som følge av utelukkelse etter direktiv 2014/24/EU artikkel 57 (4).
Direktiv 89/665/EØF og direktiv 2014/24/EU er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XVI (Offentlige innkjøp), og gjennomført i norsk rett ved lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven), og tilhørende forskrifter.
(C-682/21)
IHT