Sakens bakgrunn

Mellom 2010 og 2017 inngikk journalisten A, som selvstendig næringsdrivende, flere midlertidige kontrakter med det statseide TV-selskapet TP. Etter å ha fått en positiv vurdering fra ledelsen, inngikk han i november 2017 en ny kontrakt for én måned. Ifølge vaktplanen skulle han arbeide to perioder i desember, den første fra og med 7. desember.

Den 4. desember offentliggjorde A en julemusikkvideo på YouTube, som var ment å fremme toleranse overfor homoseksuelle forhold. Videoen skildret par av samme kjønn, deriblant A og hans partner. Den 6. desember fikk A beskjed fra ledelsen om at vaktperiodene hans var avlyst. Etter dette ble det ikke inngått noen ny tjenestekontrakt mellom A og TP.

A anla sak med påstand om erstatning for skade som følge av direkte forskjellsbehandling. Dette fordi vilkårene for adgang til arbeidsmarkedet, som selvstendig næringsdrivende, ikke omfatter seksuell orientering som diskrimineringsgrunnlag. Sąd Rejonowy dla m.st. Warszawy w Warszawie (retten i første instans i Warszawa) er foreleggende domstol.

EU-domstolens vurdering

Spørsmålet er om en nasjonal ordning som tillater arbeidsgiver å avslå en arbeidsavtale på grunn av medkontrahentens seksuelle orientering, er i strid med artikkel 3 (1) (a) og (c). Artikkel 3 angir direktivets saklige virkeområde.

Ordlyden i artikkel 3 (1) (a) omfatter «lønnet beskæftigelse», «selvstændig erhvervsvirksomhed» og «erhvervsmæssig beskæftigelse». En sammenligning av flere språkversjoner tilsier at begrepene skal tolkes vidt. Også det at de ulike formene for ervervsmessig aktivitet listes opp i bestemmelsen, tilsier at direktivet er ment å omfatte regler om adgang til enhver ervervsmessig aktivitet, uavhengig av aktivitetens art og innhold. EU-lovgiver har altså ikke ment å begrense direktivets anvendelsesområde til det tradisjonelle arbeidstaker-begrepet, se C-587/20 (omtalt i EUR-2022-11-6). EU-domstolens ordlydsfortolkning understøttes av formålet i artikkel 1, som innebærer at anvendelsesområdet ikke fortolkes innskrenkende.

Selv om direktivet er ment å omfatte en rekke ervervsmessige aktiviteter, understreker EU-domstolen at det må avgrenses mot virksomhet som kun består i ren tjenesteytelse. For at en aktivitet skal omfattes av direktivet, må det være tale om en reell beskjeftigelse som utøves innenfor rammene av et rettsforhold med en viss grad av stabilitet. Det er opp til den foreleggende domstol å avgjøre om kontraktsforholdet i den aktuelle saken oppfyller disse vilkårene.

Ordlyden i artikkel 3 (1) (c) omfatter «ansættelses- og arbejdsvilkår, herunder afskedigelse og løn». Sett i sammenheng med artikkel 3 (1) (a), må også denne bestemmelsen gjelde alle former for ervervsmessige forhold.

Det forhold at A ikke fikk gjennomføre sine kontraktsfestede vakter, kan ifølge EU-domstolen sidestilles med avskjedigelse av en arbeidstaker.

Dersom den foreleggende domstol kommer til at den polske lovgivningen fører til en direkte eller indirekte forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering, kan denne forskjellsbehandlingen ikke rettferdiggjøres av direktivets artikkel 2 (5).

Bestemmelsen overlater til nasjonal lovgivning å fastsette tiltak som er nødvendige i et demokratisk samfunn, av hensyn til for eksempel beskyttelse av andres rettigheter og friheter. Bestemmelsen er et unntak fra likebehandlingsprinsippet, og skal derfor tolkes strengt, se C-396/18. At lovgiver har utelatt medkontrahentens seksuelle orientering som diskrimineringsgrunnlag, kan ikke begrunnes av behovet for å beskytte andres rettigheter og friheter.

EU-domstolens konklusjon

Direktiv 2000/78/EF artikkel 3 (1) (a) og (c) er til hinder for en nasjonal ordning som innebærer at direktivets beskyttelse mot forskjellsbehandling – på grunn av friheten til å velge medkontrahent – ikke gjelder avslag på å inngå eller fornye en avtale med en selvstendig næringsdrivende, når avslaget skyldes denne personens seksuelle orientering.

Direktiv 2000/78/EF er ikke inntatt i EØS-avtalens vedlegg. Direktivet er likevel gjennomført i norsk diskrimineringslovgivning, jf. Prop.81 L (2016–2017) side 47.

(C-356/21)

ÅE