Sakens bakgrunn

Selskapet BRM innga 20. august 2020 søknad til Autoritatea Națională de Reglementare în domeniul Energiei (nasjonalt energireguleringsorgan, heretter ANRE) om å få utstedt lisens til organisering og drift av sentraliserte elektrisitetsmarkeder. På daværende tidspunkt hadde selskapet OPCOM monopol på formidling av kjøp og salg av elektrisitet på engrosmarkedene. ANRE avslo BRMs søknad. BRM har anlagt sak ved Curtea de Apel București (ankedomstol i Bucuresti, Romania) som er forleggende domstol. BRM har lagt ned påstand om at ANRE ble pålagt å utstede lisensen til BRM fordi forordning (EU) 2019/493 var trådt i kraft 1. januar 2020. Saken gjelder kun reguleringsmyndighetens avgjørelse som er grunnlaget for OPCOMs monopol. OPCOM er altså ikke part i saken.

EU-domstolens vurdering

Spørsmålet EU-domstolen tar stilling til er om forordning (EU) 2019/943 artikkel 1 (b) og (c), artikkel 2 (40) og artikkel 3, sammenholdt med direktiv 2009/72/EF, skal tolkes slik at forordningen er til hinder for en medlemsstats lovgivning som opprettholder et nasjonalt lovbeskyttet monopol på tjenesteytelser med formidling av kjøp og salg av elektrisitet på dagen-før-, intradag -, og forward-engrosmarkedene.

Selv om direktiv (EU) 2019/944 ikke var trådt i kraft da BRM innga sin søknad, ser EU-domstolen til direktivet når det angir definisjoner som er nært tilknyttet til forordning (EU) 2019/943. Forordningens artikkel 2 (40) definerer, med henvisning til direktiv (EU) 2019/944 artikkel 2 (9), begrepet «elektricitetsmarkeder» som «markeder for elektricitet, herunder over the counter-markeder og elektricitetsbørser, markeder for handel med energi, kapacitet, balancering og systemydelser i alle tidsrammer, herunder forward-, day-ahead- og intradaymarkeder». EU-domstolen presiserer at det at definisjonen nevner «elektricitetsbørser» ikke gir grunnlag for å innfortolke et forbud mot at medlemsstatene bevarer et nasjonalt lovbeskyttet monopol.

Forordningen har ifølge artikkel 1 til formål å fastsette grunnlaget for en effektiv oppfyllelse av energiunionens målsetninger, grunnleggende prinsipper for velfungerende integrerte elektrisitetsmarkeder, rettferdige regler for grenseoverskridende elektrisitetshandel, samt å fremme utviklingen av et funksjonsdyktig og gjennomsiktig engrosmarked. Artikkel 3 angir prinsipper som skal ligge til grunn for driften av elektrisitetsmarkedene. Prinsippene pålegger medlemsstatene og reguleringsmyndighetene visse forpliktelser for å fremme konkurransen på elektrisitetsmarkedene, men ingen av bestemmelsene i forordningen er til hinder for at en medlemsstat har et monopol som i denne saken.

I tillegg ser EU-domstolen til forordning (EU) 2015/1222, selv om den foreleggende domstolen ikke har henvist til forordningen i sitt spørsmål. Det følger av forordning (EU) 2015/1222 artikkel 5 (1) (1) at dersom det allerede finnes et nasjonalt, lovbeskyttet monopol for tjenester på dagen-før- og intradagmarkedet, noe som utelukker at det kan utpekes mer enn én «nominated electricity market operator» (NEMO), skal den berørte medlemsstat underrette Kommisjonen innen to måneder etter forordningens ikrafttredelse, for å kunne nekte å utpeke mer enn én NEMO per budområde. Etter to år kan Kommisjonen ifølge artikkel 5 (3) vurdere om det er grunn til å opprettholde nasjonale, lovbeskyttede monopoler, og vurdere hensiktsmessige tiltak for å øke konkurransen mellom medlemsstatene.

Da forordning (EU) 2015/1222 trådte i kraft 14. august 2015, hadde elektrisitetsmarkedsoperatøren et OPCOM nasjonalt, lovbeskyttet monopol på tjenesteytelser med dagen-før- og intradagsmarkeder i Romania. Kommisjonen ble underrettet innen fristen og vedtok ikke noen tiltak for å bringe monopolet til opphør. Forordning (EU) 2019/943 sammenholdt med direktiv 2009/72/EF og forordning (EU) 2015/1222 artikkel 5 er altså ikke til hinder for at en medlemsstat opprettholder et nasjonalt lovbeskyttet monopol, når det allerede fantes på tidspunktet for ikrafttredelsen av sistnevnte forordning.

Når det gjelder forward-engrosmarkedene, er spørsmålet om en medlemsstats lovgivning som bestemmer at det kun kan utstede en enkelt lisens for levering av tjenesteytelser med formidling av bud på kjøp og salg av elektrisitet på forward-engrosmarkedet, utgjør en konkurransebegrensning etter artikkel 101 og 102 TEUV, sammenholdt med artikkel 4 (3) TEU og artikkel 106 (1) TEUV. EU-domstolen har ikke de nødvendige opplysningene til å avgjøre om Romanias regelverk utgjør en konkurransebegrensning.

EU-domstolens konklusjon

Forordning (EU) 2019/943 er ikke til hinder for en medlemsstats lovgivning

• hvoretter et nasjonalt lovbeskyttet monopol på tjenesteytelser med formidling av bud på kjøp og salg av elektrisitet opprettholdes for så vidt gjelder dagen-før- og intradags-engrosmarkedene når dette monopolet allerede fantes i medlemsstaten på tidspunktet for ikrafttredelsen av Kommisjonens forordning (EU) 2015/1222 i overensstemmelse med denne forordningens artikkel 5, og

• hvoretter et nasjonalt lovbeskyttet monopol på tjenesteytelser med formidling av bud på kjøp og salg av elektrisitet opprettholdes for så vidt gjelder forward-engrosmarkedet, idet en slik lovgivnings forenelighet med EU-retten skal vurderes i forhold til de relevante bestemmelser i den primære EU-retten.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/943 av 5. juni 2019 om det indre marked for elektrisitet (revisjon) og Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/944 av 5. juni 2019 om felles regler for det indre marked for elektrisitet og endring av direktiv 2012/27/EU (omarbeiding) inngår i Ren energipakken og er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen. Kommisjonsforordning (EU) 2015/1222 av 24. juli 2015 om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM) er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).

(C-394/21)

ÅE