Sakens bakgrunn

Asylsøkerne i saken er fra Libanon. I perioden 2000 til 2021 sendte de tre asylsøknader til Tyskland, som avslo alle søknadene. Ved første avslag ble søkerne returnert til Libanon, mens ved annet avslag dro de frivillig tilbake. Ved tredje avslag anket de avgjørelsen med påstand om at situasjonen deres hadde endret seg siden sist.

Saken står for Verwaltungsgericht Minden (forvaltningsdomstol i Minden), som er foreleggende domstol. Den foreleggende domstolen fant at den tredje søknaden skal regnes som en fornyet søknad i henhold til direktivet, og at søkerne ikke fremla bevis for at de nå var i en annen situasjonen enn ved avslag nummer to. Forvaltningsdomstolen lurer på om det har noen betydning for vurderingen av den fornyede søknaden at personene i saken dro frivillig tilbake til Libanon etter avslag nummer to.

EU-domstolens vurdering

Spørsmålet er om artikkel 33 (2) (d) er til hinder for at en fornyet søknad om internasjonal beskyttelse blir avvist, uavhengig av om søkerne dro tilbake til hjemlandet etter at asylsøknaden først ble avslått. Spørsmålet er også om det har noe å si for vurderingen at søkeren ble returnert eller dro frivillig tilbake til hjemlandet.

Artikkel 33 (2) inneholder en uttømmende liste over avslagsgrunner, hvorav (d) sier at en fornyet søknad kan avvises dersom den ikke inneholder nye elementer eller opplysninger av betydningen for saken. «Fornyet søknad» er definert som en ny asylsøknad inngitt etter at første søknad er endelig avgjort, se artikkel 2 (q). EU-domstolen bemerker at det ikke har noen betydning at søkerne reiste tilbake til hjemlandet frivillig, eller at de ble returnert av myndighetene selv, for at den nye søknaden skal regnes som en «fornyet søknad». Det er en annen sak at myndighetene kan ta stilling til at søkeren bodde i hjemlandet ved vurdering av om vedkommende er utsatt for en risiko for forfølgelse, når de behandler den fornyede søknaden. Det er derfor ikke noe krav om at medlemsstaten må realitetsbehandle søknaden når det ikke foreligger nye elementer eller opplysninger, bare av den grunn at søkeren har vært i hjemlandet før den fornyede søknaden ble sendt.

Videre bemerker EU-domstolen at konseptet «fornyet søknad» ikke må forveksles med «ny søknad» i forordning (EU) nr. 604/2013 (Dublin III). Direktivet omhandler prosedyren for behandling av asylsøknader, mens forordningen omhandler hvilken medlemsstat som skal behandle søknaden.

Artikkel 33 (2) (d) er derfor ikke til hinder for at en fornyet søknad blir avslått i gjeldende sak.

EU-domstolens konklusjon

Artikkel 33 (2) (d) er ikke til hinder for at en fornyet søknad om internasjonal beskyttelse blir avvist, uavhengig av om søkerne dro tilbake til hjemlandet etter at asylsøknaden først ble avslått.

Direktiv 2013/32/EU er ikke inntatt i EØS-avtalen og heller ikke gjenstand for særskilt avtale med EU.

(C-364/22)

BR