Sakens bakgrunn

Advokaten Dr. Amann tilskrev uoppfordret aksjonærer i aksjeselskapet, X AG. I brevet ble aksjonærene gjort oppmerksomme på muligheten til å reise/til å delta i et gruppesøksmål mot selskapet i forbindelse med et sivilt erstatningskrav fra investorer i selskapet. Bakgrunnen var at det hadde blitt iverksatt etterforskning av selskapet.

Den liechtensteinske advokatforeningen gikk til disiplinærsak mot Dr. Amann, og påsto at han hadde brutt foreningens retningslinjer som fastsetter et forbud for advokater til å drive målrettet, proaktiv reklame mot en klientgruppe som ikke har uttrykt interesse i bistand fra advokaten selv. Spørsmålet for EFTA-domstolen er om foreningens retningslinjer er i tråd med tjenestedirektivet artikkel 24. Saken er forelagt av den fyrstelige overrett, Fürstliches Obergericht.

EFTA-domstolens vurderinger

Først vurderer EFTA-domstolen om spesielle former for forbud må anses som «totalforbud» mot kommersiell kommunikasjon etter artikkel 24 første avsnitt. Medlemsstatene er forpliktet til å oppheve alle totalforbud etter bestemmelsen.

Svaret beror på en tolkning av artikkel 24. Ved tolkningen må det ses hen til bestemmelsens ordlyd og formål, sammenhengen den inngår i, samt formålet som direktivet forfølger, se C-119/09, Société fiduciaire nationale d’expertise comptable, avsnitt 25 (omtalt i EUR-2011-8-3).

EFTA-domstolen finner at både formålet og konteksten til artikkel 24 tilsier at EØS-lovgivers intensjon ikke bare var å fjerne totalforbud, men også forbud mot en eller flere former for kommersiell kommunikasjon. Domstolen finner også støtte for sitt synspunkt i direktivets fortalepunkt 100 og C-119/09 avsnitt 29.

Deretter vurderes det om advokatreklamen utgjør «kommersiell kommunikasjon» i direktivets forstand.

Begrepet defineres i artikkel 4 (12) som «enhver form for kommunikasjon beregnet på å fremme, direkte eller indirekte, varene eller tjenestene eller omdømmet til et foretak, en organisasjon eller en person som driver [...] lovregulert yrke». EFTA-domstolen observerer at begrepet ikke bare dekker tradisjonell reklame, men også andre former for reklame og kommunikasjon ment til å skaffe nye klienter, og viser i sammenlikning til C-19/15 Verband Sozialer Wettbewerb avsnitt 27.

Ifølge EFTA-domstolen ligner målrettet, proaktiv reklame på dørsalg. Begge markedsføringsformer involverer uoppfordret kontakt med potensielle klienter, med formål om å tilby sine tjenester. EU-domstolen har tidligere konkludert med at dørsalg faller innenfor artikkel 4 (12) og dermed også artikkel 24 (1), se C-119/09 avsnitt 38. EFTA-domstolen finner at målrettet, proaktiv reklame som det i saken dreier seg om, utgjør kommersiell kommunikasjon.

Avslutningsvis vurderer EFTA-domstolen om forbudet mot advokatreklamen i saken må anses som et totalforbud som må opphøre etter artikkel 24 (1), eller som et tiltak som sikrer at lovregulerte yrker følger yrkesetiske regler ved bruk av kommersiell kommunikasjon etter artikkel 24 (2). Sistnevnte er tillatt så lenge tiltaket er i samsvar med EØS-retten, innebærer likebehandling, er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og er forholdsmessig.

Forbudet i saken gjelder enhver proaktiv og målrettet reklame fra advokater. Forbudet beror ikke på en individuell vurdering av hva slags klienter reklamen er rettet mot, og gjelder uavhengig av om advokatens reklame er saklig og korrekt. Det nasjonale forbudet skaper i realiteten et forbud mot enhver kommunikasjon som kan bli brukt til å drive med kommersiell kommunikasjon i form av målrettet, proaktiv reklame. Det vises til at saken ligner på C-119/09 der et lignende forbud ble ansett å konstituere et totalforbud etter artikkel 24 (1).

EFTA-domstolen understreker at ikke enhver form for regulering av advokaters proaktive reklame vil utgjøre et totalforbud etter artikkel 24 (1). Så lenge reguleringen ikke utgjør et totalforbud i direktivets forstand, er reguleringen tillatt så lenge det overholder kravene fastsatt i artikkel 24 (2).

EFTA-domstolens konklusjon

Artikkel 24 (1) forbyr totalforbud, så vel som forbud mot en eller flere former, for kommersiell kommunikasjon. Et generelt forbud mot for lovregulerte yrker til å drive med målrettet, proaktiv reklame utgjør et totalforbud etter artikkel 24 (1). Det kan ikke rettferdiggjøres etter artikkel 24 (2), og er et brudd på tjenestedirektivet.

Direktiv 2006/123/EF er inntatt i EØS-avtalens vedlegg X (Generelle tjenester) og gjennomført i norsk rett ved lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven). I regler for god advokatskikk punkt 2.4 stilles det krav om at advokatens reklame i form og innhold skal være saklig og korrekt. Det foreligger ingen formelle restriksjoner eller reguleringer av advokaters markedsføringsvirksomhet utover det som gjelder for næringer generelt, se NOU 2002:18, s. 77.

(E-14/22)

IHT