Sakens bakgrunn

En personbil med plug-in hybridmotor ble av NF registrert i Tyskland i 2018. Tre år senere, i 2021, ville NF registrere bilen i Portugal og leverte derfor en tolldeklarasjon til Autoridade Tributaria e Aduaneira (portugisiske tollmyndigheter). Tollmyndighetene beregnet et avgiftsbeløp som NM var forpliktet til å betale i henhold til gjeldende portugisisk lov om avgift på motorkjøretøy, som tilsvarte et beløp på 2 982 euro.

NM var imidlertid av den oppfatning at avgiftsbeløpet skulle beregnes etter den portugisiske lov om avgift på motorvogner som gjaldt på tidspunktet da han registrerte bilen i Tyskland, altså i 2018. På dette tidspunktet gjaldt det en nedsatt avgiftssats på 25 % for personbiler utstyrt med plug-in hybridmotor, noe som ville medført en reduksjon av avgiften med 745 euro.

Etter NFs syn vil tollmyndighetens valg av beregningstidspunkt innebære at motorkjøretøy opprinnelig registrert i en annen medlemsstat blir pålagt en større økonomisk byrde enn tilsvarende motorkjøretøy som opprinnelig blir registrert i Portugal. Dette vil ifølge NM stride mot TEUV artikkel 110. Portugisiske tollmyndigheter bestred dette.

NF ba portugisiske myndigheter om å opprette en voldgiftsdomstol for å prøve spørsmål. Spørsmålet ble dermed gjenstand for tvist i Centro de Arbitragem Administrativa (Portugisisk voldgiftsrett for skattesaker) som forela spørsmålet for EU-domstolen. Spørsmålet om dette organet er en «domstol» etter TEUV artikkel 267 ble besvart bekreftende i C-377/13 Ascendi Beiras Litoral e Alta, og var derfor ikke noe tema denne gangen.

EU-domstolens vurdering

EU-domstolen starter med å bemerke at avgifter på motorkjøretøy ikke er harmonisert i EU, og at medlemsstatene som utgangspunkt fritt kan fastsette slike avgifter, jf. C-552/15 Kommisjonen mot Irland avsnitt 71 (omtalt i EUR-2017-17-2). Avgiften må likevel være i overensstemmelse med primærretten.

Det følger av EU-domstolens tidligere praksis at motorkjøretøyavgift verken utgjør toll eller avgift med tilsvarende virkning etter TEUV artikkel 28 og 30 (tilsvarende EØS-avtalen artikkel 10), jf. C-402/09 Tatu avsnitt 32 og 33 (omtalt i EUR-2011-9-2) og C-402/14 Viamar avsnitt 33.

TEUV artikkel 110 oppstiller et forbud mot å direkte eller indirekte pålegge varer fra andre medlemsstater interne avgifter som er høyere enn de avgifter som direkte eller indirekte pålegges lignende innenlandske varer. Formålet med bestemmelsen er å sikre normale konkurransevilkår, og tilsikter å fjerne enhver form for forskjellsbehandling av varer med opprinnelse fra andre medlemstater, jf. C-76/14 Manea avsnitt 28. EU-domstolen fremhever at bestemmelsen er tilsidesatt dersom avgiften på den innførte varen beregnes annerledes og etter forskjellige regler enn på tilsvarende innenlandske varer, såfremt dette fører til høyere avgift for den innførte varen, jf. C-169/20 Kommisjonen mot Portugal avsnitt 34.

Videre presiserer EU-domstolen at motorkjøretøy som er registrert i Portugal kan selges på det portugisiske bruktbilmarkedet, og derfor er en konkurrerende vare til innførte motorkjøretøy så lenge bilens alder, slitasje og øvrige kjennetegn er like. Det er følgelig snakk om to lignende varer, jf. C-640/17 dos Santos avsnitt 17.

Etter portugisiske regler vil avgiftsnivået for utenlandske motorkjøretøy av denne typen avhenge av tidspunktet kjøretøyet ble omregistrert i Portugal: Dersom bilen ble omregistrert før den portugisiske lovendringen, ville avgiften vært 25 % lavere enn dersom bilen ble omregistrert etter lovendringen. En slik ordning vil begunstige sammenlignbare motorkjøretøy som er førstegangsregistrert i Portugal før lovendringen, da disse ikke senere behøver å omregistreres. Illustrert på sakens faktum så ville det innebære at en personbil med plug-in hybridmotor som er førstegangsregistrert i Portugal i 2018 vil ha en lavere avgiftsbelastning enn en tilsvarende personbil førstegangsregistrert i Tyskland i 2018 og senere importert til Portugal.

På bakgrunn av dette konkluderer EU-domstolen med at TEUV artikkel 110 er til hinder for å praktisere avgiftsregelverket slik portugisiske tollmyndigheter gjør, da det begunstiger innenlandske motorkjøretøy i forhold til utenlandske.

EU-domstolens konklusjon

TEUV artikkel 110 må tolkes slik at den er til hinder for at motorkjøretøyavgift for importerte motorkjøretøy beregnes etter den lovgivningen som gjelder på tidspunktet for omregistrering, når lovgivningen i importstaten på det tidspunktet motorkjøretøyet ble registrert i eksportstaten, fører til en lavere avgift.

TEUV artikkel 110 tilsvarer EØS-avtalen artikkel 14 selv om ordlyden i sistnevnte er noe annerledes.

(C-349/22)

SB