Sakens bakgrunn

Brannmannen NK omkom i 2017 i en helikopterulykke under en redningsøvelse som var del av spesialtreningen for brann- og redningsmannskap. NK hang i en vaier under politihelikopteret av modellen Bell 429 da det styrtet i bakken. Helikopteret var eid og drevet av det Slovakiske innenriksdepartement. Etter ulykken krevde NKs etterlatte erstatning for ikke-økonomisk skade på totalt 1,55 millioner Euro av innenriksdepartementet som de hevdet forordning (EF) nr. 785/2004 og Montreal-konvensjonen ga dem krav på.

Det Slovakiske innenriksdepartement var uenig, og hevdet at verken forordningen eller konvensjonen ga NKs etterlatte et slikt krav. Det betinget nemlig at NK var «passasjer» på helikopteret og at ulykken inntraff under «transport», noe innenriksdepartementet mente ikke var tilfellet.

Foreleggende domstol er Okresný Súd Prešov (førsteinstansdomstolen i Prešov).

EU-domstolens vurdering

Første spørsmål

Begrepet «passasjer» defineres i forordning (EF) nr. 785/2004 artikkel 4 bokstav g som «enhver person som gjør en flyging med luftfartsselskapets eller luftfartøyoperatørens samtykke, unntatt tjenestegjørende medlemmer av flybesetningen og kabinbesetningen».

Spørsmålet som ble forelagt for EU-domstolen var om en person som i det militære området på en flyplass deltar i spesialtrening, og som omkommer som følge av at politihelikopteret han henger under styrter, er å anse som en «passasjer» i forordningens forstand.

EU-domstolen innleder med å presisere at den kan opplyse foreleggende domstol om alle relevante momenter for tolkningen av EU-retten i en konkret sak, selv om det er utenfor det forelagte spørsmålet, se C-241/89 SARPP avsnitt 8.

Deretter viser EU-domstolen til forordningens formål, som er å «innføre minstekrav til forsikring for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører med hensyn til passasjerer, bagasje, frakt og tredjemann», se artikkel 1 (1). Videre følger det av artikkel 2 (1) at forordningens virkeområde er «alle luftfartsselskaper og alle luftfartøyoperatører som flyr innenfor, inn til, ut av eller over territoriet til en medlemsstat som traktaten får anvendelse på».

Artikkel 2 (2) gjør imidlertid unntak fra dette virkeområdet. Etter bokstav a) gjelder forordningen ikke «statlige luftfartøyer» som definert i artikkel 3 bokstav b) i Chicago-konvensjonen. Der defineres statlige luftfartøyer som fartøyer som benyttes i «militær-, toll- eller polititjeneste».

EU-domstolen slår fast at politihelikopteret som styrtet under redningsøvelsen der NK omkom var et statlig luftfartøy, og dermed får forordningen ikke anvendelse i denne saken. EU-domstolen anså det derfor ikke som nødvendig å tolke begrepet «passasjer».

Andre og tredje spørsmål

Det følger av Montreal-konvensjonen artikkel 17 (1) at fraktføreren blir ansvarlig for døden til en passasjer, dersom den forårsakende ulykken inntraff om bord på luftfartøyet eller under ombordstigning eller avstigning. Konvensjonen gjelder all «internasjonal befordring» utført av «staten eller andre offentligrettslige juridiske personer», se artikkel 1 og 2.

Det andre og tredje spørsmålet er om konvensjonens artikkel 17, sammenholdt med artikkel 1 og 2, gir etterlatte erstatningskrav etter ulykker lik den NK omkom i.

Det følger av artikkel 1 og 2 at «internasjonal befordring» og «befordring utført av staten» forutsetter at personer, bagasje eller gods blir transportert med fly fra et «avgangssted» til et «bestemmelsessted».

Formålet med helikopterøvelsen var å gjennomføre spesialtrening for brann- og redningskorps, der det skulle øves på å redde mennesker med vinsj og vaier. EU-domstolen finner at dette er noe annet enn å «transportere personer, bagasje eller gods» med fly fra et «avgangssted» til et «bestemmelsessted». Se til sammenligning C-6/14 Wucher Helicopter (omtalt i EUR-2015-5-6), der formålet nettopp var å frakte ansatte til og fra arbeidsplasser.

EU-domstolens konklusjon

EU-domstolen konkluderer med at verken forordning (EF) nr. 785/2004 eller Montreal-konvensjonen dekker ulykker under redningsøvelser med politihelikopter som i denne saken. Dermed gir heller ikke forordningen eller konvensjonen NKs etterlatte et erstatningskrav.

Forordning (EF) nr. 785/2004 er gjennomført i norsk rett ved endring av luftfartsloven. Montreal-konvensjonen er i EU gjennomført ved forordning (EF) nr. 2027/97 av 9. oktober 1997 om luftfartsselskapers erstatningsansvar ved ulykker, som senere er endret ved forordning (EF) nr. 889/2002. Forordningene er gjennomført i norsk rett ved endring av luftfartsloven. Norge er også part i Montreal-konvensjonen.

(C-283/22)

SJJG