Sakens bakgrunn

Den 4. juli 2021 ble en flyvning fra Köln/Bonn lufthavn (Tyskland) til Kos lufthavn (Hellas), utført av TAS, forsinket med 3 timer og 49 minutter. Denne forsinkelsen skyldtes tre faktorer. For det første var den foregående flyvningen allerede forsinket med 1 time og 17 minutter på grunn av mangel på personale til innsjekking av passasjerer. For det andre tok det lang tid å laste bagasje om bord på flyet, grunnet mangel på personale hos operatøren av Köln Bonn lufthavn (flyplassoperatøren), noe som resulterte i en ytterligere forsinkelse på 2 timer og 13 minutter. For det tredje medførte endrede værforhold etter lukking av dørene en forsinkelse av avgangen med ytterligere 19 minutter.

I denne sammenhengen krevde selskapet Flightright, som hadde fått overdratt kompensasjonsretten fra en rekke passasjerer, kompensasjon fra TAS. I henhold til artikkel 5 nr. 1 bokstav c i flypassasjerforordningen 2004 har passasjerer som blir tre timer eller mer forsinket, rett til kompensasjon fra flyselskapet, jf. artikkel 7 nr. 1.

Imidlertid gir en slik forsinkelse ikke passasjerene rett til kompensasjon dersom flyselskapet kan bevise at forsinkelsen skyldtes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet, jf. artikkel 5 nr. 3.

Saken står nå for Landgericht Köln (den regionale ankedomstolen i Köln, Tyskland), som ønsker avklaring på følgende spørsmål: Kan mangel på personale hos flyplassoperatøren som er ansvarlig for bagasjehåndtering utgjøre en «ekstraordinær omstendighet»?

EU-domstolens vurdering

For at det skal foreligge «ekstraordinære omstendigheter» må to vilkår være oppfylt. For det første, må omstendighetene på grunn av deres karakter eller opprinnelse ikke være en del av det aktuelle flyselskapets vanlige virksomhet. For det andre, må omstendighetene ligge utenfor flyselskapets faktiske kontroll, se C-156/22 og C-158/22 (omtalt i EUR-2023-10-4), avsnitt 18.

Når det gjelder vilkåret om flyselskapets vanlige virksomhet, har domstolen i forbindelse med forsyning av drivstoff fastslått at selv om en slik handling i prinsippet er en del av flyselskapets vanlige virksomhet, kan et problem som oppstår i forbindelse med denne handlingen, og som skyldes en omfattende feil i drivstofforsyningssystemet som drives av flyplassoperatøren, anses for å være utenfor flyselskapets vanlige virksomhet, se C-308/21 Azores Airlines, avsnitt 22 og 23.

EU-domstolen mener at mangel på personal til håndtering av bagasje, som også utføres av flyplassoperatøren, kan være en sammenlignbar omstendighet. Domstolen uttaler imidlertid at det tilkommer den foreleggende rett å vurdere om feilene med bagasjehåndteringen i dette konkrete tilfelle skal anses som en slik begivenhet.

Når det gjelder vilkåret om at begivenheten skal ligge utenfor flyselskapets faktiske kontroll, skilles det mellom begivenheter med «intern» og «ekstern» opprinnelse. Begrepet «eksterne» begivenheter omfatter hendelser som følger av flyselskapets aktivitet og eksterne omstendigheter som, selv om de er mer eller mindre hyppige, ikke er under flyselskapets kontroll fordi deres opprinnelse stammer fra en naturskapt omstendighet eller handlinger utført av en tredjepart.

Dette er nettopp tilfellet når drivstofforsyningssystemet, som drives av flyplassoperatøren eller en tredjepart, rammes av en omfattende feil, se Azores Airlines avsnitt 25 og 26, og er sammenlignbart med denne saken. EU-domstolen bemerker imidlertid at dette slår imidlertid ikke til hvis TAS hadde «effektiv kontroll over flyplassoperatøren».

EU-domstolen uttaler at det tilkommer den foreleggende rett å vurdere om de konstaterte feilene i forbindelse med bagasjehåndteringen i Köln/Bonn lufthavn lå utenfor TAS’ kontroll.

Dermed slår EU-domstolen fast at treig bagasjehåndtering i prinsippet kan være en ekstraordinær omstendighet.

Til slutt må vurderes om disse omstendighetene kunne ha vært unngått. Dette innebærer at flyselskapet må ha truffet rimelige forholdsregler og passende tiltak i forhold til situasjonen for å unngå følgene, uten at dette ville være urimelig belastende for virksomheten i lys av dens kapasitet på det aktuelle tidspunktet, se Azores Airlines avsnitt 27.

Det konkrete spørsmålet er altså om flyselskapet ville ha vært i stand til å unngå forsinkelsen i forbindelse med bagasjehåndteringen. Forsinkelsen kunne for eksempel vært unngått hvis det var mulig for selskapet å benytte en annen leverandør av bakketjenester, med tilstrekkelig kapasitet til å utføre disse bagasjetjenestene uten forsinkelse.

EU-domstolens konklusjon

Mangel på personale hos selskapet som håndterer bagasjen kan utgjøre en «ekstraordinær omstendighet». Flyselskapet må imidlertid godtgjøre at denne omstendigheten ikke kunne ha vært unngått, selv om alle rimelige forholdsregler var truffet, og at flyselskapet traff passende tiltak for å unngå følgene.

Kommentar

Forordning (EF) nr. 261/2004 er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), og gjennomført i norsk rett ved forskrift 17. februar 2005 nr. 141 om flypassasjerers rettigheter ved nektet ombordstigning og innstilt eller vesentlig forsinket flyging.

Selv om EU-domstolen slår fast at problemer i bagasjehåndteringen kan anses som en ekstraordinær omstendighet, gir den svært få retningslinjer til hvordan en slik vurdering skal gjøres. Hvilke typer tiltak som er «rimelige» å treffe for å avverge forsinkelse, sier den ingenting om. Det er spesielt uklart hva som skal til for at et flyselskap har «effektiv kontroll» over flyplassoperatøren. For eksempel er mange flyselskaper del av konserner som også leverer bakketjenester – om dette for eksempel gjør at selskapet har «effektiv kontroll» er uklart. Det kan også spørres om større flyselskaper har mere «kontroll» enn mindre selskaper, eller om for eksempel det å ha hjemmebasen sin på en bestemt flyplass gjør at man anses for å ha effektiv kontroll over flyplassoperatøren. Avgjørelsen slår dermed kun fast det man fra før av kunne tenke seg er tilfellet – nemlig at treig bagasjehåndtering «kan» være en ekstraordinær omstendighet.

(C-405/23)

SJJG