Sakens bakgrunn

I 2010 og 2011 kjøpte saksøkerne kapitalinstrumenter i Banco Popular og i datterselskapet BPE Preference International Ltd. Kapitalinstrumentene i sak C-779/22 og C-794/22 ble i 2012 og 2014 konvertert til aksjer i Banco Popular. I 2017 ble det besluttet at selskapet skulle avvikles. Fondo de Reestructuración Ordenada Bancaria (FROB) vedtok samme dag en avgjørelse om at alle aksjer skulle nedskrives til null. Dette førte til at saksøkerne mistet sine aksjer som deres kapitalinstrumenter hadde blitt konvertert til.

For kapitalinstrumentene som sak C-775/22 gjelder, besluttet FROB å konvertere kapitalinstrumentene til aksjer som så ble overført til etterfølgeren Banco Santander, uten at klageren mottok økonomisk kompensasjon. Konverteringen fant sted etter at selskapet var besluttet avviklet. Overføringen resulterte i at saksøkeren sluttet å være innehaver av aksjene som kapitalinstrumentene hadde blitt konvertert til.

Saksøkerne anla søksmål med krav om ugyldighet av kjøpet av kapitalinstrumentene, grunnet Banco Popular og datterselskapets manglende opplysning av risikoen knyttet til ervervelsen av kapitalinstrumentene. De krevde også erstatning. Det var flere saker i det spanske rettssystemet som omhandlet kapitalinstrumenter i Banco Popular, hvorpå direktiv 2014/59/EU ble underlagt ulik tolkning. Spansk Høyesterett besluttet derfor å utsette sakene, og forela en rekke tolkningsspørsmål for EU-domstolen.

I sak C-799/22 og sak C-794/22 spør retten om artikkel 34 nr. 1 bokstav a og b, sammenholdt med artikkel 53, nr. 1 og nr. 3, artikkel 60 nr. 2 første ledd bokstav b og c, skal tolkes slik at det etter en fullstendig nedskrivning av aksjekapitalen til et kredittinstitutt under avvikling, ikke kan reises erstatnings- og ugyldighetssøksmål i tilfeller der personer har ervervet kapitalinstrumenter som ble konvertert til aksjer før avviklingsbeslutningen fant sted.

I sak C-779/22 legger EU-domstolen til grunn at spansk høyesterett ønsker opplyst om krisehåndteringsdirektivet artikkel 34 nr. 1 bokstav a og b, sammenholdt med artikkel 38, er til hinder for erstatnings- eller ugyldighetssøksmål knyttet til ervervelsen av kapitalinstrumenter, når kapitalinstrumentene har i forbindelse med avviklingen blitt konvertert til aksjer og overført til et annet kredittinstitutt. Spansk høyesterett spør om bestemmelsene er til hinder for at det kan reises sak mot etterfølgeren.

EU-domstolens vurdering

C-779/22 og C-794/22

Innledningsvis tar domstolen utgangspunkt i sak C-410/20 Bankutvikling Banco Popular avsnitt 51, som slår fast at direktivet er til hinder for at personer som ervervet aksjer kan reise søksmål om ugyldighet av avtalen og erstatning etter at kredittinstitusjonen ble besluttet avviklet. Domstolen kommer til at det samme gjelder der saksøkeren har ervervet kapitalinstrumenter som ble konvertert til aksjer.

Domstolen slutter så fra artikkel 53 nr. 3 og artikkel nr. 60 nr. 2 første ledd bokstav b og ordlyden forpliktelser som har oppstått og krav som har oppstått, at krav som springer ut av dom som slår fast at en avtale er ugyldig eller at vedkommende har krav på erstatning, ikke er et krav som har oppstått, når søksmålet er anlagt etter at avviklingsbeslutningen ble vedtatt.

Tolkningen er i overenstemmelse med de formål krisehåndteringsdirektivet forfølger, herunder sikre økonomisk stabilitet i samfunnets interesse. En motsatt fortolkning vil innebære at avtalene gis tilbakevirkende kraft og at kontraktsummen med renter overføres til kjøperen. Dette vil medføre at kapitalgrunnlaget som avviklingsbeslutningen er beregnet på reduseres, hvilket medfører fare for at formålet om finansiell stabilitet undergraves. Krisehåndteringsdirektivet skal bare anvendes i ekstreme hastetilfeller, der vanlig insolvensbehandling ikke er tilstrekkelig for å ivareta formålet om økonomisk stabilitet i samfunnet.

C-775/22

EU-domstolen minner om at krisehåndteringsdirektivet artikkel 37 nr. 3 bokstav a og d, åpner opp for at avviklingsmyndighetene kan kombinere å nedskrive og å konvertere kapitalinstrumenter med overføring av instrumentene til en kjøper. Domstolen slutter så fra artikkel 38 at den opprinnelige eier taper både retten til de overførte aksjene, og status som aksjonær eller eier med umiddelbar virkning. Artikkel 38 nr. 13 er videre til hinder for at aksjonærer eller kreditorer med tilbakevirkende kraft kan anlegge søksmål om ugyldighet og erstatning i forbindelse med avtalen om tegning av aksjer eller tegning av kapitalinstrumenter konvertert til aksjer.

Å tillate ugyldighets- og erstatningssøksmål vil skape virkninger tilbake i tid. Dette kan føre til at den kapitalsammensetningen avviklingsavgjørelsen var basert på reduseres. En slik tolkning vil stride imot direktivets formål om å sikre økonomisk stabilitet i Unionen.

Videre peker domstolen på at det finnes andre muligheter som saksøkerne kunne benyttet seg av. Direktiv 2014/59/EU artikkel 34, nr. 1 bokstav g fastslår at aksjonærer eller kreditorer ikke kan påføres større tap enn om selskapet hadde vært underlagt alminnelig insolvensbehandling. En eventuell tilbakebetaling må følge de prosedyrer som er fastsatt i artikkel 73 til 75. I tillegg kan selve beslutningen om at avvikling av finansinstitusjonen skal finne sted, utfordres i henhold til TEUV artikkel 263 nr. 4.

EU-domstolens konklusjon

Direktiv 2014/59/EU artikkel 34 nr. 1 bokstav a og b, sammenholdt med artikkel 53, nr. 1 og nr. 3, artikkel 60 nr. 2 første ledd bokstav b og c, skal tolkes slik at det etter en fullstendig nedskrivning av aksjekapitalen til et kredittinstitutt under avvikling, ikke kan reises erstatnings- og ugyldighetssøksmål i tilfeller der personer har ervervet kapitalinstrumenter som ble konvertert til aksjer før avviklingsbeslutningen fant sted.

Direktiv 2014/59/EU artikkel 34 nr. 1 bokstav a og b, sammenholdt med artikkel 38, er til hinder for erstatnings- eller ugyldighetssøksmål knyttet til ervervelsen av kapitalinstrumenter, når kapitalinstrumentene har i forbindelse med avviklingen blitt konvertert til aksjer og overført til et annet kredittinstitutt. Bestemmelsene er til hinder for at det kan reises sak mot etterfølgeren.

Direktiv 2014/59/EU om gjenoppretting og omstrukturering av banker og verdipapirforetak (krisehåndteringsdirektivet) er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg IX nr. 19b, og er gjennomført i forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 (finansforetaksforskriften).

(Forente saker C-775/22, C-779/22 og C-794/22)

EOE