Sakens bakgrunn
I 2022 besluttet dagligvarebutikken Aldi i Tyskland å sette ned prisen på bananer og ananas. Prisreduksjonen ble markedsført som en rabatt.
For bananer var prisen satt ned til 1.29 EUR/kg. Dette ble markedsført som en 23 % prosent rabatt i forhold til en tidligere pris som var 1.69 EUR/kg. I liten skrift var det opplyst at laveste pris de siste 30 dagene var 1.29 EUR/kg.
Den rabatterte prisen for ananas var satt ned til 1.49 EUR/kg. Dette ble markedsført som en rabatt i forhold til en tidligere pris som var på 1.69 EUR/kg. I liten skrift var det opplyst at laveste pris de siste 30 dagene var 1.29 EUR/kg.
Markedsføringen så slik ut: 
En tysk forbrukerorganisasjon anla søksmål for den regionale domstolen i Tyskland. Kravet var at Aldi skulle avstå fra å markedsføre rabatter som ikke tok utgangspunkt i laveste pris de siste 30 dagene. Forbrukerorganisasjonen hevdet at en slik markedsføringsstrategi var urimelig og i strid med forbrukernes interesser. Organisasjonen viste til prismerkingsdirektivet artikkel 6a (1) og (2), som lyder slik:
Alle kunngjeringar av prisreduksjonar skal innehalde den tidlegare prisen som forhandlaren nytta i ein viss tidsperiode før prisreduksjonen vart innført.
Den tidlegare prisen tyder den lågaste prisen som forhandlaren har nytta i ein tidsperiode som ikkje er kortare enn 30 dagar før prisreduksjonen vart innført.»
Den regionale domstolen forela saken for EU-domstolen. Spørsmålet gjaldt i hovedsak om artikkel 6a (1) og (2) krevde at en prisreduksjon markedsført som en rabatt gjennom prosentangivelse eller fremheving av prisfordelen må ta utgangspunkt i den laveste prisen de siste 30 dagene før prisreduksjonen. Den foreleggende domstolen var i tvil om det er nok å simpelthen angi den laveste prisen de siste 30 dagene, slik Aldi hadde gjort.
EU-domstolens vurdering
EU-domstolen erkjenner innledningsvis at artikkel 6a (1) ikke i seg selv gir svar på spørsmålet om det er tilstrekkelig å kun angi laveste pris for de siste 30 dager i liten skrift og å basere prisreduksjonen på en annen pris.
For å kunne avklare innholdet i en EU-rettslig regel, må direktivbestemmelsen tolkes ikke bare språklig, men også i lys av direktivets formål, jf. C-719/19 Staatssecretaris van Justitie en Veiligheid avsnitt 70. EU-domstolen går derfor inn i en grundig formålsrettet tolkning.
Artikkel 1 og fortalen punkt 6 viser at direktivet har som formål å forbedre informasjonen til forbrukere og slik legge til rette for at de kan sammenlikne priser og produkter og dermed kunne ta informerte valg. Fortalen punkt 1 fremhever at et oversiktlig marked og korrekt informasjon styrker forbrukervernet. Fortalen punkt 12 fremhever at regelverket gjør det mulig å sikre oversiktlig og ensartet informasjon og vil være til fordel for alle forbrukere på det interne markedet. I tillegg følger det av artikkel 4 (1), lest i lys av fortalen punkt 2, at produktpriser må være utvetydige, enkle å identifisere og enkle å lese. Fortalen punkt 1 i endringsdirektivet (EU) 2019/2161 viser også til Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter artikkel 38, som er ment å gi forbrukere et høyt beskyttelsesnivå.
Dersom det var tilstrekkelig å kun angi laveste pris de siste 30 dagene, uten å bruke denne som utgangspunkt for beregningen av rabatten, ville det være i strid med de nevnte formålene. Særlig ville det stride mot formålet om å forbedre informasjon rettet mot forbrukere. Dette formålet krever at metodene for å kalkulere rabatter skal være utvetydige og dermed motvirke at forbrukerne villedes. Dette var også synet til Norge, som intervenerte i saken.
EU-domstolen presiserer også at markedsføring av rabatter skal vurderes i lys av direktiv 98/6/EF artikkel 6a, og ikke direktiv 2005/29/EF (Handelspraksisdirektivet), ettersom førstnevnte regulerer dette spesifikt.
EU-domstolens konklusjon
Prismerkingsdirektivet artikkel 6a (1) og (2) krever at en prisreduksjon markedsført som en rabatt gjennom prosentangivelse eller fremheving av prisfordelen må ta utgangspunkt i den laveste prisen de siste 30 dagene før prisreduksjonen.
Direktiv 98/6/EF (Prismerkingsdirektivet) er inntatt i EØS-avtalen gjennom vedlegg XIX (Forbrukervern) og gjennomført i norsk lov gjennom forskrift om prisopplysninger mv. for varer og tjenester [Prisopplysningsforskriften].
Tidligere var det et utbredt problem at rabattreklamer ikke anga faktisk reelle prisbesparelser. Prisene økte ofte kort før en prisreduksjon slik at rabatten ble spesielt «god», noe som trakk forbrukere til å kjøpe mer enn de ellers ville gjort. Slike prissvingninger har lenge vært et gnagsår for europeiske lovgivere. Dette er bakgrunnen for prismerkingsdirektivet artikkel 6a.
Dommen kan føre til at det blir vanskelig å markedsføre rabatter etter korte spesialkampanjer – eksempelvis «Black Friday». I måneden etter en slik kampanje, må kampanjeprisen være utgangspunktet for beregningen av markedsførte rabatter.
(C-330/23)
EHM