Sakenes bakgrunn
C-650/23
En flypassasjer hadde i forbindelse med en pakkereise booket returflygning fra Hellas til Østerrike gjennom en tredjepart. Flyet skulle gå 29. september 2019 kl. 18. Dagen før fikk passasjeren beskjed fra tredjeparten om at avgangen hadde blitt utsatt til kl. 23.30 samme dag og at flyet skulle gå til en annen by i Østerrike. Flyet gikk imidlertid som opprinnelig planlagt, men uten passasjeren. Flyselskapet hadde ikke på noen måte bidratt til denne feilen, som var forårsaket av tredjeparten alene. Flypassasjeren søkte 400 EUR pluss renter i kompensasjon fra flyselskapet.
C-705/23
To flypassasjerer hadde i forbindelse med en pakkereise booket tur/returflygning mellom Tyskland og Spania gjennom en tredjepart. Flyet skulle opprinnelig gå 18. juli 2020. Tredjeparten ga dem beskjed om at flyet var blitt kansellert og at de i stedet skulle få plass på et fly 20. juli 2020. Flyet gikk imidlertid den 18., og til denne flygningen stilte de to naturlig nok ikke. Passasjerene overdro kompensasjonskravene til selskapet Flightright, som krevde 800 EUR i kompensasjon fra flyselskapet.
Sakenes spørsmål
De foreleggende domstolene i sakene spurte EU-domstolen om en flypassasjer kan kreve kompensasjon fra flyselskapet når flybillettene var bestilt gjennom en tredjepart i forbindelse med en pakkereise, og tredjeparten ga passasjeren beskjed om at flyet hadde blitt kansellert, uten at det egentlig hadde det, jf. flypassasjerforordningen artikkel 4 (3), lest i sammenheng med artikkel 2 bokstav j.
Domstolens vurdering
EU-domstolen påpeker innledningsvis at flyene i saken ikke kan betraktes som «innstilt», ettersom dette forutsetter at flyvningen ikke gjennomføres, jf. artikkel 2 bokstav i. Passasjerene kan dermed ikke kreve kompensasjon etter artikkel 5, som gjelder innstilte flyvninger. Passasjerens kompensasjonsrett må eventuelt utledes av artikkel 4, som gjelder nektet ombordstigning.
Det følger av artikkel 4 (3) at et flyselskap som har gitt passasjeren beskjed om at det vil nekte ham ombordstigning på et fly han har booket plass på, må kompensere passasjeren, uavhengig av om han møtte opp til ombordstigning eller ikke, jf. C-238/22 LATAM Airlines. Det at en tredjepart, som flybilletten er booket gjennom, gir en slik beskjed, endrer ikke på dette.
Det følger også av domstolens praksis at flyselskapet kan holdes ansvarlig for uriktig informasjon om utsettelse eller innstilling av et fly også der en tredjepart gir informasjonen til passasjerene, jf. forente saker C-146/20, C-188/20, C-196/20 og C-270/20 Azurair. En rekke av bestemmelsene i forordningen skiller ikke mellom flyselskap og tredjeparter. At det ikke skilles mellom informasjon fra flyselskapet og informasjon fra tredjepart, bidrar også til å sørge for et høyt beskyttelsesnivå for flypassasjerer, som er direktivets formål. Flypassasjerer bør kunne anta at flyselskap og tredjeparter har tilfredsstillende dialog, slik at de kan stole på informasjon fra begge aktører.
Når en tredjepart har gitt uriktig informasjon som gir flypassasjeren krav mot flyselskapet, har flyselskapet uansett mulighet til å søke regress fra tredjeparten, jf. artikkel 13.
Domstolens konklusjon
EU-domstolen konkluderer med at en flypassasjer kan kreve kompensasjon fra et flyselskap der flybillettene var bestilt gjennom en tredjepart i forbindelse med en pakkereise, og tredjeparten ga passasjeren beskjed om at flyet hadde blitt kansellert, uten at det egentlig hadde det, jf. flypassasjerforordningen artikkel 4 (3), lest i sammenheng med artikkel 2 bokstav j.
Forordning (EF) nr. 261/2004 er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) og gjennomført i forskrift 17. februar 2005 nr. 141 [Forskrift om flypassasjerers rettigheter].
(forente saker C-650/23 og C-705/23)
EHM