Sakens bakgrunn

En kjent latvisk journalist og ekspert på bilsektoren gikk til sak mot det latviske forbrukerorganet PTAC, etter at det publiserte en video som inneholdt en karakter som etterligner journalisten uten hans samtykke. Videoen, som informerer forbrukere om risikoene ved kjøp av brukte biler, ble til tross for journalistens protester tilgjengeliggjort på nettet. Journalisten krevde at videoen ble tatt ned, men PTAC avslo kravet.

Journalisten brakte saken inn for distriktsdomstolen i Latvia, som fant PTACs handlinger ulovlige, og påla dem å fjerne videoen, publisere en unnskyldning og betale 100 euro i erstatning. I ankesaken opprettholdt den regionale domstolen kjennelsen om ulovlig databehandling, men avviste kravet om økonomisk erstatning. Domstolen la vekt på at videoen ikke var ment å skade journalisten og at det regelverket PTAC hadde feiltolket, var komplekst.

Det nærmere innholdet i uttrykket «skade» i artikkel 82 (1) er behandlet i en rekke av EU-domstolens avgjørelser, se eksempelvis EUR-2023-11-2, og behandles også i denne. Her bringer avgjørelsen etter det vi kan se lite nytt, og vi konsentrerer derfor oppmerksomheten om domstolens svar på spørsmålet om en unnskyldning alene kan utgjøre tilstrekkelig erstatning for ikke-materiell skade, og om databehandlers motivasjon og intensjon kan tas i betraktning ved erstatningsutmålingen.

EU-domstolens vurdering

Er en unnskyldning tilstrekkelig erstatning?

Siden GDPR ikke inneholder noen bestemmelser om erstatningsutmålingen, må nasjonal domstol anvende nasjonale erstatningsregler, i samsvar med de krav ekvivalens- og effektivitetsprinsippet stiller.

Prinsippet om ekvivalens kommer ikke på spissen i denne saken. Når det gjelder effektivitetsprinsippet, tilsier det forhold at krav på erstatning etter artikkel 82 utelukkende har en kompenserende funksjon, at vurderingskriteriene for erstatning må foreskrives i det nasjonale rettssystemet. Det forutsetter at erstatningen må være «full og effektiv», men det innebærer ikke et krav om å faktisk betale erstatning, se sak C-300/21 Österreichische Post avsnitt 57 og 58 (omtalt i EUR-2023-11-2) og C-590/22 PS (Incorrect address) avsnitt 42 (omtalt i EUR-2024-14-1).

Der den lidte skaden ikke er alvorlig, kan den nasjonale domstolen tilkjenne et minimalt erstatningsbeløp, forutsatt at det erstatningsbeløpet som gis er tilstrekkelig til å fullt ut avhjelpe skaden. Hvorvidt erstatningsbeløpet er tilstrekkelig til å avhjelpe skaden, er det opp til den nasjonale domstolen å bedømme. På samme måte er artikkel 82 (1) ikke til hinder for at en unnskyldning, alene eller sammen med et erstatningsbeløp, kan bøte på den ikke-materielle skaden. Dette forutsetter imidlertid at kravet til effektivitet er overholdt.

Kan databehandlers motivasjon og intensjon ­redusere erstatningskravet?

Artikkel 83 åpner for at databehandlerens motivasjon og intensjon kan anses som en «skjerpende eller formildende faktor», når en bestemmer om det er passende å ilegge en administrativ bot og bestemme botens størrelse. Tilsvarende fremgår ikke av artikkel 82 eller fortalens punkt 146.

Årsaken til at artikkel 82 ikke tillegger databehandlerens motivasjon betydning, er at bestemmelsen utelukkende er ment å ha en kompenserende funksjon. Altså, at erstatning, særlig økonomisk erstatning, skal kompensere for den lidte skaden. Til sammenligning har artikkel 83 og 84 også en pønal funksjon. Vilkårene i artikkel 83 og 84 kan derfor ikke være av betydning for erstatningsutmålingen i artikkel 82.

Siden artikkel 82 (1) skal sørge for kompensasjon, ikke sanksjon, tilsier dette at databehandlers motivasjon og intensjon ikke er relevant ved erstatningsutmålingen. Bestemmelsen er derfor til hinder for at databehandlers motivasjon og intensjon kan tas til inntekt for en lavere erstatning enn skaden den registrerte har lidt som følge av overtredelsen.

EU-domstolens konklusjon

En unnskyldning utgjør tilstrekkelig kompensasjon etter artikkel 82 (1), forutsatt at denne fullt ut reparerer skaden som er lidt. Bestemmelsen er til hinder for at databehandlers motivasjon og intensjon kan tas til inntekt for en lavere erstatning enn skaden den skadelidte har blitt påført som følge av overtredelsen.

Forordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) [GDPR] er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XI og gjelder som norsk lov med EØS-tilpasningene, jf. lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 1.

Dommen viser at der det foreligger en skade som ikke kan gjenopprettes på annet vis, kan en unnskyldning være tilstrekkelig. En forutsetning er at nasjonal rett åpner for dette, og at unnskyldningen erstatter skaden fullt ut. Det finnes eksempler på at personer og grupper har fått en offentlig unnskyldning når de har blitt utsatt for urett fra det offentlige. Et eksempel på dette er Nordland fylkes unnskyldning til det lulesamiske folket. Noe rettslig krav finnes imidlertid ikke. Norsk rett krever som hovedregel at skaden lar seg verdsette økonomisk. Også ved oppreisningserstatning for ikke-økonomisk skade, vil det være snakk om utbetaling av et erstatningsbeløp.

(C-507/23)

LMBH