Sakens bakgrunn
I april 2019 ble Rimavská Sobota kommune ilagt en bot på 2000 EUR av slovakiske myndigheter. Boten ble gitt på grunn av at kommunen hadde unnlatt å etablere en ordning som sikret tilbørlig aktsomhet ved salg av tømmer og treprodukter i samsvar med forordningens krav.
Boten ble anket og kom til slutt opp for den slovakiske høyesterett. Domstolen var i tvil om tolkningen av begrepene «tømmer og treprodukter», «bringe i omsetning» og «virksomhet» i tømmerforordningens artikkel 2 bokstav b og c. EU-domstolen ble derfor forelagt spørsmål om forordningens artikkel 2 bokstav a til c skal tolkes slik at en fysisk eller juridisk person som inngår en avtale der medkontrahenten, under selgers veiledning eller oppsyn, gis rett til å felle ubearbeidet «tømmer eller treprodukter», skal anses som en «virksomhet» som «bringer [tømmer eller treprodukter] i omsetning»?
EU-domstolens vurdering
EU-domstolen tar i vurderingen utgangspunkt i forordningens ordlyd, kontekst og formål. I forordningens artikkel 2 bokstav c er «virksomhet» definert som «enhver fysisk eller juridisk person som bringer tømmer eller treprodukter i omsetning». Å «bringe i omsetning» inkluderer å «levere på enhver måte, uten hensyn til hvilken salgsmetode som brukes, tømmer eller treprodukter på det indre marked for første gang med sikte på distribusjon eller bruk i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller vederlagsfritt[...]», jf. forordningens artikkel 2 bokstav b. I forordningens artikkel 2 bokstav a refererer «tømmer og treprodukter» til produkter som er fastsatt i forordningens vedlegg, herunder ubearbeidet tømmer, men ikke tre på rot.
Fra legaldefinisjonene slutter EU-domstolen at en fysisk eller juridisk person bringer tømmer i omsetning når eiendomsretten til det hogde treet blir overført ved første levering etter hogsten har funnet sted. Overføringen av eiendomsretten må være gjort som ledd i næringsvirksomhet eller med formål om distribusjon. I fravær av regulering i tømmerforordningen om hvordan eiendomsrett stiftes eller overføres, må dette avgjøres etter nasjonal lovgivning.
Formålet bak forordningen er å bekjempe ulovlig skoghogst og tilknyttet handel. Virksomhetene som foretar den første omsetningen av tømmer på markedet er derfor underlagt forpliktelser etter forordningen.
En avtale der medkontrahenten under skogsforvalterens veiledning, tilsyn og tillatelse feller trær, vil innebære å «bringe [tømmer] i omsetning» når eiendomsretten til tømmeret overdras etter at det er felt. I en slik avtale er selgeren en «virksomhet» som er omfattet av forordningen. Motsatt vil en avtale der kjøper får eiendomsretten på grunn av fellingen av treet ikke være omfattet av direktivet, idet produktet som selges er tre på rot.
EU-domstolens konklusjon
En fysisk eller juridisk person som inngår en avtale der medkontrahenten, under selgers veiledning eller oppsyn, gis rett til å felle ubearbeidet «tømmer eller treprodukter», er en «virksomhet» som «bringer [tømmer eller treprodukter] i omsetning», når medkontrahenten ikke direkte eller automatisk blir eier av treet. Selger må som ledd i oppfyllelsen av avtalen overdra eiendomsretten til medkontrahenten etter fellingen.
Forordning (EU) nr. 995/2010 av 20. oktober 2010 om forpliktelser operatører må følge ved markedsføring av tømmer og tømmerprodukter (tømmerforordningen) er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg II og gjennomført ved forskrift 24. april 2015 nr. 406 om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse utenfor Norge § 2.
Dette er første gang EU-domstolen behandler en sak om tolkning av tømmerforordningen. Dommen inneholder prinsipielle uttalelser om når en avtale er omfattet av forordningens anvendelsesområde og underlagt dens regler. Det avgjørende er altså tidspunktet for når eiendomsretten til tømmeret går over fra selgeren til medkontrahenten.
Det kan undres om dommen medfører omgåelsesfare av forordningen, ved at selger bevisst inngår avtaler der eiendomsretten går over på kjøper mens treet enda er på rot. På en slik måte vil ikke selger trenge å overholde forordningens krav om ordning for tilbørlig aktsomhet. Dette kan igjen føre til fare for økt ulovlig hogst og tilknyttet handel.
(C-370/23)
EOE