Sakens bakgrunn

I januar 2020 bestilte et tysk par en pakkereise til Japan via reiseselskapet Kiwi Tours. Reisen skulle foregå fra 3. til 12. april og kostet til sammen 6148 euro, med et depositum på 1230 euro. Kort tid senere brøt koronapandemien ut, og japanske myndigheter innførte en rekke restriksjoner som skulle hindre spredningen av koronaviruset. Som følge av restriksjonene valgte paret å avbestille pakketuren 1. mars. Med avbestillingen fulgte et avbestillingsgebyr på 307 euro.

I underkant av en måned senere, 26. mars, innførte Japan innreiseforbud. Som følge av dette ba paret om å få refundert avbestillingsgebyret, noe Kiwi Tours nektet å gjøre. Saken ble ført for en tysk underinstans, som fant at paret ikke hadde krav på å få tilbakebetalt avbestillingsgebyret etter tysk lov. Den føderale domstolen i Tyskland mente imidlertid at underinstansens vurdering var beheftet av feil ved lovtolkningen, og ba EU-domstolen om en tolkningsuttalelse av pakkereisedirektivets artikkel 12 (2) som den tyske loven bygger på.

Artikkel 12 (2) bestemmer at reisende skal få refundert utgiftene sine ved avbestillinger som skyldes uunngåelige eller ekstraordinære omstendigheter som inntreffer på bestemmelsesstedet som «i vesentlig grad vil påvirke gjennomføringen av pakkereisen, eller transporten av personer til bestemmelsesstedet». Den tyske domstolen spør om bestemmelsen kun omfatter omstendigheter som allerede var oppstått da reisen ble avbestilt, eller om det må tas høyde for omstendigheter som oppstår etter avbestillingen, men før planlagt avreisedato.

Domstolens vurdering

Domstolens vurdering tar utgangspunkt i artikkel 12 (2) som sier at den reisende har rett til å avbestille pakkereisen før den begynner, uten å betale gebyr, dersom det inntreffer «uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter» på bestemmelsesstedet eller i umiddelbar nærhet av dette som «i vesentlig grad vil påvirke gjennomføringen av pakkereisen, eller transporten av personer til bestemmelsesstedet».

I lys av direktivets definisjon av «uunngåelige eller ekstraordinære omstendigheter» i artikkel 3 punkt 12, og avgrensningen som fremgår av fortalen avsnitt 31, slutter domstolen at avbestillingsretten skal utøves før startdato for pakkereisen.

Ved avbestilling på grunn av omstendigheter som betydelig påvirker pakkens ytelse eller reisetransporten, må vilkåret om «unngåelige eller ekstraordinære omstendigheter» være tilfredsstilt på datoen den reisende sier opp avtalen.

Når det gjelder omstendigheter som betydelig påvirker pakkens ytelse eller reisetransporten, blir ikke disse følgene definitive før pakkens planlagte oppstartdato. Av den grunn må vurderingen av disse følgene være av en framoverskuende natur, slutter domstolen. Med andre ord går vurderingen ut på om en kunne forutse sannsynligheten for at de uunngåelige eller ekstraordinære omstendighetene den reisende la til grunn ved avbestillingen, ville ha betydelig påvirkning på pakkens ytelse i betydningen av artikkel 12 (2).

Ved sannsynlighetsvurderingen må saken vurderes fra perspektivet til en gjennomsnittlig reisende som er rimelig godt informert, observant og varsom, se C-299/22 Tez Tour avsnitt 71. Omstendigheter som oppstår etter datoen for avbestillingen er derimot ikke relevante for vurderingen av om uunngåelige eller ekstraordinære omstendigheter kan ha påvirket pakkens ytelse.

I motsetning til det den tyske føderale domstolen synes å antyde, finner EU-domstolen at det ikke lar seg gjøre å vurdere om det forelå «uunngåelige eller ekstraordinære omstendigheter» på to forskjellige tidspunkter. En slik tolkning vil kunne føre til motstridende eller ulike resultater. Det kan i verste fall føre til at den reisende først ikke behøver betale avbestillingsavgift, for så likevel å måtte gjøre det fordi de forholdene som forelå på avbestillingstidspunktet ikke gjør det lenger. Én konkret dato må derfor legges til grunn.

EU-domstolen finner at vurderingen må ta utgangspunkt i avbestillingsdatoen. Som argument viser domstolen blant annet til artikkel 12 (4) som krever at reiseselskapet refunderer hele beløpet uten ugrunnet opphold og i alle tilfeller ikke senere enn 14 dager etter avbestillingen. Dette er ment å sikre at den reisende på ny raskt kan disponere fritt over pengene brukt på pakkereisen, se C-407/21 UFC – Que choisir and CLCV avsnitt 30.

Dersom vurderingen skulle tatt utgangspunkt i en etterfølgende dato, ville det også være i strid med pakkereisedirektivets formål om å sikre et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse, jf. direktivets artikkel 1. Å gjøre avbestillingsretten etter artikkel 12 (2) avhengig av utvikling som skjer etter avbestillingen, vil føre til at forbrukeren kan befinne seg i en usikker situasjon helt frem til den planlagte datoen for reisen.

EU-domstolen kommer dermed frem til at vurderingen av om det forelå «unngåelige eller ekstraordinære omstendigheter», må skje ut fra den dagen pakkereisen ble avbestilt.

I den konkrete saken kommer domstolen likevel frem til at det tyske paret må få refundert utgiftene forbundet med avbestillingen av pakkereiseavtalen. Domstolen har tidligere uttalt at en global helsekrise som koronapandemien må anses som «unngåelige eller ekstraordinære omstendigheter» i betydningen av artikkel 12 (2), se C-407/21 avsnitt 45. Av den grunn oppfyller paret vilkåret i artikkel 12 (2) og har krav på tilbakebetaling.

Domstolens konklusjon

Artikkel 12 (2) må tolkes slik at tidspunktet for vurderingen av om det forelå «uunngåelige eller ekstraordinære omstendigheter» må skje med utgangspunkt i situasjonen da pakkereisen ble avbestilt.

Direktiv (EU) 2015/2302 [Pakkereisedirektivet 2015] er gjennomført i lov 15. juni 2018 nr. 32 om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven).

Retten til avbestilling uten gebyr følger av pakkereiseloven § 22, og er en direkte oversettelse av artikkel 12 (2), og må tolkes i samsvar med direktivet. EU-domstolens tolkningsuttalelse vil derfor være av betydning for vurderingen om det forelå «uunngåelige eller ekstraordinære omstendigheter» etter pakkereiseloven. Et lignende spørsmål har foreløpig ikke vært oppe i finansklagenemnda.

(C-584/22)

LMBH