Sakens bakgrunn

Forordning (EU) nr. 996/2010 artikkel 12 (3) forplikter medlemsstatene til å sørge for at myndighetene som er ansvarlige for sikkerhetsundersøkelser inngår samarbeidsavtaler med andre relevante myndigheter. Avtalene skal sikre at den ansvarlige myndigheten for sikkerhetsundersøkelser er uavhengig, og at den gis tilgang til ulykkesstedet, tilgang til bevis med mer.

I januar 2015 ga Island beskjed til ESA om at de hadde implementert forordningen. I 2020 informerte Island ESA om at en slik avtale artikkel 12 (3) krever fortsatt ikke var inngått, men at det i praksis var en forståelse mellom de aktuelle myndighetene som erstattet en slik avtale. ESA mente at dette ikke var nok, og krevde at en avtale kom på plass.

Etter korrespondanse mellom islandske myndigheter og ESA over flere år, og etter flere utsettelser fra Islands side, gikk ESA i juli 2024 til traktatbruddssøksmål mot Island. ESA ba EFTA-domstolen om å fastslå at Island ikke har oppfylt forpliktelsene etter artikkel 12 (3). I prosesskriv til EFTA-domstolen sa Island seg enig i at de hadde brutt forpliktelsen etter artikkel 12 (3).

EU-domstolens vurdering

EFTA-domstolen var, i lys av den manglende uenigheten mellom partene, svært kort i sin begrunnelse.

EØS-avtalen artikkel 3 fastsetter en plikt for medlemsstatene til å gjennomføre alle passende tiltak for å sikre gjennomføring av forpliktelsene etter EØS-avtalen. Etter artikkel 7 (a) i EØS-avtalen er medlemsstatene forpliktet til å innta forordninger til en del av statens interne rettsorden. Manglende direkte virkning av avgjørelser i EFTA-komitéen overfor EØS-statene gjør at rettidig implementering er avgjørende for at EØS-avtalen skal fungere etter sin hensikt.

Domstolen bemerker at selv om nasjonal lovgiving i seg selv samsvarer med EØS-rett, kan det foreligge brudd på traktatforpliktelsene dersom disse reglene blir anvendt på en måte som er i strid med EØS-retten.

Når det kommer til den konkrete vurderingen i denne saken, konstaterer domstolen kort at det foreligger et brudd på Islands forpliktelser etter EØS-avtalen, siden det ikke er sørget for at det er inngått en slik avtale som artikkel 12 (3) i den aktuelle forordningen krever.

EU-domstolens konklusjon

EFTA-domstolen kommer til at Island har brutt forpliktelsene som følger av forordning (EU) nr. 996/2019 artikkel 12 (3).

Forordning (EU) nr. 996/2010 er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XIII Transport. Den er gjennomført i norsk rett i forskrift 7. juli 2016 nr. 906 (forskrift om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser innen sivil luftfart). Forskriften § 8 jf. § 3 pålegger Statens havarikommisjon og Luftfartstilsynet å inngå avtale om den praktiske oppgavefordelingen seg imellom. Avtaleutkastet skal godkjennes av Samferdselsdepartementet.

Dette er en kort avgjørelse fra EFTA-domstolen, i og med at Island var enige i med ESA om at det forelå et traktatbrudd på grunn av manglende gjennomføring av forpliktelsene etter forordningen. Det er uklart hva ESA hadde å tjene på å gå til søksmål, all den tid EFTA-domstolens dom kun var en fastsettelsesdom, og det var ingen uenighet som ble avgjort ved dommen.

(E-16/24)

ESE