Sakens bakgrunn

Saken gjelder markedsføringen av et kosttilskudd fra Novel Nutriology, som ble promotert med ulike helsepåstander knyttet til innholdet av safranekstrakt og melonekstrakt. Påstandene omfatter blant annet at safranekstraktet forbedrer emosjonell balanse, optimisme og søvnkvalitet, og at melonekstraktet reduserer stress og utmattelse. Disse påstandene ble fremsatt uten at de var godkjent og oppført i fellesskapslistene over autoriserte helsepåstander i henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006.

VSW, en tysk næringslivsorganisasjon, mente at påstandene brøt med artikkel 10 i forordningen og ga Novel Nutriology melding om å stanse bruken av disse. Etter at selskapet unnlot å etterkomme kravet, ble saken brakt for domstolene. Både Landgericht Hamburg og senere Oberlandesgericht Hamburg ga VSW medhold. Novel Nutriology anket deretter saken til Bundesgerichtshof (den føderale høyesterett i Tyskland), som har forelagt EU-domstolen et spørsmål om hvordan artikkel 10 nr. 1 og nr. 3 i forordningen skal tolkes når det gjelder helsepåstander om botaniske stoffer.

Det sentrale spørsmålet er om helsepåstander for botaniske stoffer (planter og urter) kan brukes i markedsføring uten forhåndsgodkjenning og oppføring i EUs fellesskapslister, så lenge EFSA og Kommisjonen fremdeles vurderer om påstandene skal inkluderes i listene.

Domstolens vurdering

Etter artikkel 10 nr. 1 er helsepåstander i forbindelse med markedsføringen av mat på det indre marked, forbudt med mindre de oppfyller nærmere vilkår. Blant disse er at de må være godkjent i samsvar med forordningen og oppført på listene over godkjente påstander som fastsatt i artikkel 13 og 14. Etter artikkel 10 nr. 3 må referanser til generelle, uspesifiserte helsefordeler ledsages av en spesifikk helsepåstand som er oppført i listen over godkjente påstander.

Artikkel 10 skiller dermed mellom to kategorier av helsepåstander: de spesifikke og de generelle, uspesifiserte referansene til helsefordeler, jf. også C-524/18 Dr. Willmar Schwabe.

Bruken av en spesifikk helsepåstand er altså kun tillatt dersom den er oppført i en av listene over godkjente helsepåstander som er fastsatt i artikkel 13 nr. 3 og artikkel 14 nr. 1, mens enhver generell helsepåstand må ledsages av en slik spesifikk påstand.

For at spesifikke helsepåstander skal oppføres i de nevnte listene, må de gjennom flere autorisasjonsprosesser som tar sikte på å sikre at påstandene er vitenskapelig fundert, se artikkel 6 lest i lys av fortalen punkt 23. Påstander om psykologiske og atferdsmessige fordeler må være basert på allment anerkjente vitenskapelige bevis og forstås fullt ut av en gjennomsnittsforbruker.

Helsepåstander som omfattes av artikkel 13 nr. 1 bokstav b, og som er brukt i tråd med nasjonal rett før forordningen trådte i kraft og ennå ikke har blitt endelig evaluert, vil publiseres på Kommisjonens nettsider og kan brukes i samsvar med overgangstiltakene fastsatt i artikkel 28 nr. 5 og 6, jf. fortalen punkt 9. Helsepåstander som omfattes av artikkel 26 nr. 6 bokstav b må være gjort gjenstand for søknad innsendt i tråd med bestemmelsen før 19. januar 2008.

En av de to helsepåstandene i saken ble gjort gjenstand for søknad etter den nevnte fristen. Den andre helsepåstanden har ikke vært gjort gjenstand for søknad. Helsepåstandene kan dermed ikke brukes med grunnlag i artikkel 28 nr. 6. De kan bare tillates på grunnlag av artikkel 10 nr. og nr. 3, som forutsetter endelig evaluering og godkjenning av Kommisjonen. Dette underbygges av at artikkel 28 har som formål å gjøre det mulig for næringsdrivende i matsektoren å tilpasse seg kravene i forordningen, jf. fortalen punkt 35. Tolkningen underbygges også av forordningens formål om å gi forbrukere sterk beskyttelse mot villedende påstander, jf. artikkel 1 nr. 1 og C-524/18 Dr. Willmar Schwabe.

Artikkel 10 nr. 1 og 3 må dermed tolkes slik at de er til hinder for at en næringsdrivende i matsektoren bruker helsepåstander knyttet til botaniske stoffer før Kommisjonen har fullført evalueringen av disse påstandene med henblikk på oppføring i listen over godkjente helsepåstander, med mindre slik bruk er tillatt i henhold til overgangstiltakene fastsatt i forordningen.

Denne tolkningen er ikke i strid med retten til å drive virksomhet, som fastsatt i Charteret artikkel 16. Retten er ikke absolutt og må vurderes i lys av dens sosiale funksjon, jf. C-13/23 cdVet Naturprodukte. Artikkel 52 nr. 1 aksepterer inngrep så lenge inngrepet er hjemlet, respekterer kjernen i rettigheten og er egnet og nødvendig. Når ulike rettigheter kolliderer, må det treffes en «fair balance» mellom dem. Forordningen forbyr ikke matvaretilbydere å markedsføre matvarer med botanisk innhold, men forbyr å markedsføre dem med helsepåstander som ikke har blitt evaluert og autorisert på forhånd i tråd med forordningen. I tillegg tillates markedsføring med helsepåstander etter særskilte overgangsordninger etter artikkel 28. Forbudet mot å bruke uautoriserte helsepåstander oppfyller også formålet om å beskytte helse og øke forbrukervern. Dette formålet har forrang foran økonomiske hensyn, jf. C-452/20 Agenzia delle dogane e dei monopoli and Ministero dell’Economia e delle Finanze.

Tolkningen er heller ikke i strid med prinsippet om likebehandling i Charteret artikkel 20. Prinsippet krever at sammenliknbare situasjoner behandles likt og at ulike situasjoner behandles forskjellig, med mindre likebehandling er objektivt rettferdiggjort. Forskjellsbehandling er rettferdiggjort hvis den er basert på et objektivt og rimelig kriterium og er proporsjonalt i forhold til formålet som forfølges jf. C-260/22 Seven.One Entertainment Group. Forordningen forskjellsbehandler ikke, men likebehandler på legitimt grunnlag.

Domstolens konklusjon

Artikkel 10 nr. 1 og 3 tolkes slik at det ikke er tillatt ved markedsføring av botaniske stoffer – før Kommisjonen har fullført sin vurdering av de aktuelle helsepåstandene med henblikk på deres oppføring i listene over godkjente helsepåstander etter artiklene 13 og 14 i forordning (EF) nr. 1924/2006 – å bruke spesifikke helsepåstander som beskriver eller viser til psykologiske eller atferdsmessige funksjoner, eller å vise til stoffets generelle, uspesifikke helsefordeler og helserelatert velvære uten at denne henvisningen ledsages av en spesifikk helsepåstand som er oppført i nevnte lister, med mindre bruken av slike påstander er tillatt i henhold til artikkel 28 nr. 6 i forordningen.

Forordning (EF) nr. 1924/2006 (Påstandsforordningen for matvarer) er inntatt i EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og gjennomført i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler.

EHM