Sakens bakgrunn

Begge sakene gjaldt fedre som ikke fikk pensjonstillegg for manglende pensjonsopptjening i forbindelse med barneoppdragelse. Tillegget tildeles kvinner som har hatt barn, uten noen ytterligere vilkår. For at tillegget skal gis til menn, må mannen kunne vise til at det har vært perioder med ingen eller nedsatt innbetaling til pensjonssparing i tiden etter barnets fødsel eller adopsjon.

Fedrene mente at ulikhet i vilkårene for tillegget for kvinner og menn utgjorde forskjellsbehandling basert på kjønn i strid med direktiv 79/7/EØF. De saksøkte spanske myndigheter, og de to spanske domstolene som behandlet søksmålene forela to spørsmål til EU-domstolen.

EU-domstolens vurdering

Første spørsmål

Det første spørsmålet var om direktivets prinsipp om likbehandling mellom kjønnene, sammenholdt med EUs charter om grunnleggende rettigheter artikkel 23, er til hinder for ulike vilkår for kvinner og menn for å få tildelt pensjonstillegg.

Etter direktivets artikkel 4 nr. 1 tredje ledd innebærer prinsippet om likebehandling at det ikke skal finne sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, og særlig ikke når det gjelder beregning av ytelser. Domstolen har allerede fastslått at den spanske lovgivningen som ga pensjonstillegg til kvinner, men ikke menn, innebar direkte forskjellsbehandling og var i strid med direktivet. Lovgivningen er nå endret slik at også menn har rett til ytelser, så lenge de oppfyller visse vilkår.

Spanske myndigheter har presisert at de nye reglene er basert på en erkjennelse av at barneoppdragelse i all hovedsak ivaretas av kvinner, og at dette går på bekostning av deres inntekt. Med dette erfaringsgrunnlaget som bakteppe, må da en mann kunne vise til at det er han som har stått for barneoppdragelsen for at han skal ha krav på pensjonstillegget.

EU-domstolen bemerker at endringen i lovgivningen ikke har gjort slutt på forskjellsbehandlingen mellom kvinner og menn, i og med at vilkårene for rett til det aktuelle pensjonstillegget er strengere for menn enn for kvinner.

Ved vurderingen av om dette er lovlig forskjellsbehandling, må det undersøkes om lovgivningen forskjellsbehandler personer som befinner seg i sammenlignbare situasjoner. Situasjonenes sammenlignbare karakter skal vurderes i lys av innholdet av og formålet med den aktuelle lovgivningen.

Den aktuelle lovgivningen har som formål om å minimere den eksisterende kjønnsbestemte forskjellen knyttet til pensjonssikring som skyldes at kvinner har en lavere inntekt fordi de har en mer sentral rolle i barneoppdragelsen. Sammenhengen følger av at pensjonsutbetalingen avhenger av inntekten man har hatt gjennom yrkeslivet, og at barneoppdragelse gjerne medfører lavere inntekt.

Rettspraksis fra EU-domstolen viser imidlertid at det ikke kan utelukkes at menn og kvinner befinner seg i en sammenlignbar situasjon, fordi begge grupper kan bli utsatt for de karriere- og inntektsmessige ulemper som følger av deres involvering i barneoppdragelse. En forskjellsbehandling som i den aktuelle lovgivningen innebærer dermed en direkte forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn mellom kategorier av personer som kan befinne seg i sammenlignbare situasjoner.

Forskjellsbehandlingen i denne saken er heller ikke omfattet av noen av direktivets unntak.

EU-domstolen ser så på om forskjellsbehandlingen kan begrunnes i charteret artikkel 23, som gjelder prinsippet om likestilling mellom kvinner og menn.

Artikkel 23 nr. 2 bestemmer at prinsippet om likebehandling ikke er til hinder for tiltak som skal sikre spesifikke fordeler som har til formål å gjøre det lettere for det underrepresenterte kjønn å utøve et yrke eller oppveie for ulemper i yrkeskarrieren.

Spanske myndigheter anførte at den aktuelle lovgivningen er omfattet av artikkel 23 nr. 2, fordi den tar sikte på å gi en positiv særbehandling for å oppveie at kvinner historisk sett har hatt en hovedrolle i barneoppdragelsen. I tillegg ble det anført at ordningen inngår i en helhet av flere ordninger som skal fremme foreldrenes felles ansvar i familie- og arbeidslivet.

Til dette bemerker EU-domstolen at den aktuelle lovgivningen ikke er egnet til å kompensere for de ulemper som kvinner er utsatt for i arbeidslivet og sikre full likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Det er fordi ordningen begrenser seg til tidspunktet for utbetaling av pensjon. Dette avhjelpes ikke av at ordningen er en del av en større helhet som skal sikre likestilling i arbeidslivet.

Den aktuelle lovgivningen er dermed i strid med direktiv 79/7/EØF.

Andre spørsmål

Spansk lovgivning har som vilkår at tillegget skal gis til den forelderen med lavest pensjonsutbetaling, hvis begge foreldre er kvalifisert. Andre spørsmål er derfor om direktivet er til hinder for at kvinnens tillegg bortfaller, når mannen eventuelt må få tildelt pensjonstillegget på samme vilkår.

Det følger av fast rettspraksis at der hvor forskjellsbehandling konstateres, kan likebehandling kun gjeninnføres ved at den som forskjellsbehandles innrømmes de samme rettigheter som de personene som tilhører den favoriserte gruppe personer. Nasjonale domstoler har plikt til å anvende de samme reglene på den diskriminerte gruppen som de som gjelder for den favoriserte, selv om bestemmelsene ikke endres av lovgiver.

Det at de samme reglene som gjelder for mødrene blir anvendt på fedrene og medfører at tillegget for moren faller bort, endrer ikke på konklusjonen om at dagens ordning er diskriminerende. Et slikt bortfall er kun en konsekvens av at de samme vilkårene anvendes på fedre som på mødre. Det samme vil gjelde på en situasjon der faren har høyest pensjonsutbetaling, og det dermed er moren som får pensjonstillegget. Det er ikke noe i EU-retten som hindrer dette.

EU-domstolens konklusjon

EU-domstolen konkluderer for det første at en ordning som stiller ulike vilkår for kvinner og menn for å få et pensjonstillegg som i denne saken er i strid med direktiv 79/7/EØF artikkel 4 nr. 1.

For det andre konkluderer domstolen med at direktivet ikke er til hinder for at der faren får pensjonstillegget på samme vilkår som moren, bortfaller morens tillegg når tillegget kun gis den forelderen som har lavest pensjonsutbetaling.

Direktiv 79/7/EØF [trygdedirektivet om lik behandling av kvinner og menn] er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner, og er gjennomført i lov 16. juni 2017 nr. 51 (likestillings- og diskrimineringsloven).

Som det kommer frem i avgjørelsen, er det i utgangspunktet tillatt å forskjellsbehandle på grunnlag av kjønn dersom det er for å kompensere for ulemper det ene kjønnet møter i yrkeslivet. I denne saken mente EU-domstolen at det ikke var grunnlag for forskjellsbehandling. Det kan ses i lys av at ulempen ordningen skulle bøte på, også rammer menn. I tillegg var det liten grunn til å skille mellom kvinner og menn i denne saken, i og med at de vilkårene menn må oppfylle for å få tillegget, kan sies å lett la seg bevise – og det er dermed ikke nødvendig å lene seg på erfaringsmessige lærdommer om kjønnsforskjeller.

ESE