Sakens bakgrunn

I 2025 begjærte B utlegg mot A, basert på en avgjørelse som ble avsagt i 2017 av lagmannsretten i Legnica, Polen. Nord-Troms og Senja tingrett tok begjæringen til følge og antok den til fullbyrdelse. A anket beslutningen, og la prinsipalt ned påstand om at tingrettens beslutning ble opphevet. Subsidiært ble det lagt ned påstand om at begjæringen om tvangsfullbyrdelse ikke skulle tas til følge.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten bemerker at utenlandske avgjørelser kan utgjøre tvangsgrunnlag i Norge, forutsatt at dette følger av hjemmel i lov eller i traktat, jf. tvisteloven (tvl.) § 19-16 første ledd om rettskraft og tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav f om tvangskraft. Luganokonvensjonen gjelder som norsk lov, med forrang for norske regler i tilfelle motstrid, jf. tvl. §§ 4-8 og 1-2.

Av Luganokonvensjonen artikkel 33 nr. 1 fremgår utgangspunktet om at avgjørelser avsagt i en konvensjonstat som hovedregel skal anerkjennes i de øvrige konvensjonsstatene. Dommen skal erklæres tvangskraftig så snart vilkårene i artikkel 53 er oppfylt, «uten prøving etter artikkel 34 og 35», jf. artikkel 41. I samsvar med dette har tingretten anerkjent den polske avgjørelsen og tatt til følge begjæringen om utlegg.

I henhold til Luganokonvensjonen artikkel 43 kan begge parter reise innsigelse mot avgjørelsen som erklærer en dom for tvangskraftig. Lagmannsretten «skal avvise eller oppheve en avgjørelse som erklærer en dom for tvangskraftig utelukkende av en av de grunnene som er angitt i artiklene 34 og 35», jf. Luganokonvensjonen artikkel 45 nr. 1. Etter konvensjonsteksten er det bare de avvisningsgrunner som artikkel 34 og 35 gir anvisning på som gir grunnlag for å avvise eller oppheve tingrettens avgjørelse.

Lagmannsretten finner at ingen av vilkårene for å ikke anerkjenne den polske avgjørelsen er oppfylt. Til anførselen om at forholdet er foreldet, minner lagmannsretten om at foreldelse, i henhold til norsk internasjonal privatrett, er et materielt spørsmål som følger det underliggende rettsforholdets rett. Etter polsk rett er ikke forholdet foreldet.

Anførselen om at tvangsfullbyrdelsen ikke bør tas til følge siden A er varig betalingsudyktig avvises. Lagmannsretten mener at dette ikke utgjør et hinder for at begjæringen tas til følge.

Lagmannsrettens konklusjon

Anken forkastes.

EOE