Redaktører: Emma Osnes Eliassen, Erlend Smith Elgesem, Edith Meek Allern
EU-domstolen avsa 13. november 2025 prejudisiell avgjørelse i sak C-563/24. Saken gjaldt spørsmål om forordning (EU) 2019/787 (definisjon, presentasjon mv. av sterke alkoholholdige drikker) art. 10 (7) forbyr presentasjon av en alkoholfri drikke som «alkoholfri gin», og forholdet til charteret art. 16.
Sakens bakgrunn
VSW er en tysk organisasjon som har som formål å bekjempe urettferdig konkurranse. Organisasjonen tok ut søksmål for en tysk domstol mot et selskap som solgte et produkt som «alkoholfri gin». VSW mente at merkingen av produktet som «alkoholfri gin» var i strid med forordning (EU) 2019/787 art. 10 (7), om hvordan sterke alkoholholdige drikker skal merkes. Etter vedlegg 1 til forordningen, er det et krav for å merke en drikk som «gin», blant annet at den har et alkoholinnhold på minst 37,5 %.
Selskapet bak den alkoholfrie drikken mente at regelen i forordningen ikke kunne gjelde på alkoholfrie drikker, fordi det var åpenbart for kundene at drikken ikke inneholder alkohol, og dermed ikke oppfyller kravet til alkoholprosent som er satt for gin. Videre anførte selskapet at forbudet bryter med retten til å drive næringsvirksomhet.
Den tyske domstolen forela to spørsmål til EU-domstolen:
Skal forordning (EU) 2019/787 art. 10 (7) og art. 12 (1) tolkes slik at den forbyr merkingen eller presentasjonen av en alkoholfri drikke som «alkoholfri gin» kun fordi drikken ikke inneholder alkoholnivået som er krevd etter forordningen?
Er art. 10 (7) ugyldig fordi den er i strid med EUs charter om grunnleggende rettigheter art. 16 om næringsfrihet?
EU-domstolens vurdering
Første spørsmål
Forordning (EU) 2019/787 art. 10 (7) innebærer at det er forbudt å bruke en legaldefinert term på varer, som for eksempel «gin», i presentasjonen eller merkingen av drikk som ikke er i tråd med kravene for den aktuelle varen slik disse fremgår av vedlegg 1 til forordningen. Forbudet gjelder også når termen er sammen med ord eller uttrykk som «aktig», «type», «smak» eller liknende.
Etter vedlegg 1 punkt 20 (a) og (b), er gin «drikk med einebær framstilt ved å aromatisere landbruksetanol med einebær», og har en alkoholprosent på minst 37,5 %.
Det er klart fra ordlyden i art. 10 (7) at den forbyr presentasjon og merking av drikk som i denne saken som «alkoholfri gin» når drikken ikke inneholder alkohol. Den er ikke produsert på den måten som kreves etter vedlegg 1 til forordningen punkt 20 (a) og (b), og er dermed ikke i tråd med de kravene som stilles til å kunne merke en drikke som «gin».
Det er irrelevant at termen «gin» er satt sammen med termen «alkoholfri», ettersom forbudet også gjelder der «gin» er satt sammen med termer som skal indikere at en gitt drikk ikke må forveksles med drikken som beskyttes av forordningen.
Det er dermed forbudt etter forordning (EU) 2019/787 art. 10 (7) å merke og presentere en drikk som «alkoholfri gin».
Andre spørsmål
Retten til å drive næringsvirksomhet omfatter blant annet en virksomhets rett til å disponere over egne ressurser, samt å drive økonomisk virksomhet og handel. Etter charterets art. 52 skal enhver begrensing i en av charterets bestemmelser være lovfestet, proporsjonalt og ikke frata dens vesentligste innhold.
Næringsfriheten er ikke en absolutt rettighet. Inngrep i rettigheten må være i allmenne interesser og ikke utgjøre et uproporsjonalt inngrep sett i lys av formålet. I tillegg gjelder det for landbrukspolitiske spørsmål en vid skjønnsmargin. Et inngrep vil være ulovlig kun om det er åpenbart uhensiktsmessig.
Forbudet mot merking i denne saken er for det første lovfestet. Videre gjelder det kun merkingen av et produkt, og ikke produksjon eller salg. Forbudet griper derfor ikke inn i kjernen av friheten.
Proporsjonalitet må vurderes i lys av charteret art. 38 om forbrukerbeskyttelse. Et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse er et av formålene med forordningen, i tillegg til rettferdig konkurranse og å beskytte varenes omdømme.
Forbudet anses også egnet, fordi det hindrer risiko for at forbrukere forveksler produkter. Videre er forbudet egnet til å beskytte også drikkens omdømme.
Forbudet er ikke i strid med charteret art. 16.
EU-domstolens konklusjon
EU-domstolen konkluderer med at forordning (EU) 2019/787 art. 10 (7) forbyr å presentere eller merke en alkoholfri drikke som «alkoholfri gin».
EU-domstolen konkluderer videre med at forbudet etter forordning (EU) 2019/787 ikke er i strid med retten til å drive næringsvirksomhet etter EUs charter om grunnleggende rettigheter art. 16.
Forordning (EU) 2019/787 er tatt inn i EØS-avtalen Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering. Den er gjennomført i norsk rett i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.
EUs charter om grunnleggende rettigheter er ikke tatt inn i EØS-avtalen. I denne saken hadde charteret ikke betydning for resultatet. Ved motsatt resultat ville det oppstått spørsmål hvordan forordningen skal tolkes i en EØS-kontekst. I forente saker E-1/24 og E-7/24 TC og AA kom EFTA-domstolen til at en bestemmelse i en forordning måtte anses ugyldig, på samme måte som EU-domstolen hadde kommet til ugyldighet på grunn av charterets bestemmelse om beskyttelse av privatliv. Om det foreligger grunnlag for en slik EØS-rettslig tolkning også for næringsfriheten etter charteret, er ennå ikke prøvd for ETFA-domstolen.
ESE